(Vestviken 24)

Fenomenet bitcoins fremstår som ubegripelig for mange: En virtuell pengeenhet som har oppstått av intet og ikke er knyttet til noen statsbank, eksisterer utenfor myndighetenes kontroll på uavhengige datamaskiner verden over, men likevel kan brukes som helt vanlige penger til å kjøpe varer og tjenester for.

– En kompis av meg fortalte om bitcoins for noen år siden, og sa at jeg måtte skynde meg å kjøpe noen. Jeg tenkte selvsagt at dette måtte være noe lureri. Jeg angrer jo i dag på at jeg ikke fulgte hans råd, sier sosialøkonom Torbjørn Bull Jensen, som har skrevet masteroppgave om bitcoins og i dag er en av Norges fremste eksperter.

Bitcoins gikk fra å være en så å si ukjent internettvaluta, som kostet noen øre, til i 2014 å nå en verdi på cirka 1000 dollar per bitcoin. Mange bitcoin-eiere ble multimillionærer over natta.

– Men den voldsomt høye kursen var en boble, som sprakk kort tid senere. I ettertid har mediene med jevne mellomrom spådd bitcoins' snarlige undergang, mens bruken bare vokser og vokser, forklarer Bull Jensen.

Unngår bankene

Stadig flere bedrifter og virksomheter rundt om i verden aksepterer nå bitcoins som fullgod valuta, og i USA lanserte nylig firmaet Coinbase et Visa-lignende betalingskort for bitcoins. Teknologibladet Wired spår at 2016 blir året da bitcoins når massene.

– I Spania er det for eksempel utbredt med minibanker som betaler ut euro for bitcoins, mens man i Thailand kan gå inn i en lang rekke kiosker og bytte sine bitcoins i lokal cash. Med en mobilapp kan du dessuten raskt finne personer i nærheten som veksler mellom bitcoins og lokal valuta hvor enn i verden du måtte befinne deg. Og i Norge kan du i dag bestille flybilletter, hotell eller kjøpe nær sagt hva som helst på et av verdens største online-varehus – Overstock.com – med bitcoins, forklarer Stein Håvard Ludvigsen i Oslo Bitcoin Meetup, en uformell gruppe for bitcoin-interesserte.

Alt dette er fullt lovlig, men bankene og mange lands myndigheter er ikke udelt positive til valutaen.

Dette er bitcoin

* En digital valuta som oppsto i 2009. Personen som fant opp teknologien, har psevdonymet Satoshi Nakamoto, og ingen vet med sikkerhet hvem vedkommende er.

* Bitcoin har noen fordeler sammenlignet med tradisjonell valuta: Den er særdeles godt kryptert, den kan bli delt opp i uendelig små brøkdeler – hvilket muliggjør mikrotransaksjoner, og den kan bli overført fra en person til en annen på tvers av kloden uten å gå via noen tredjepart (banker, myndigheter, Visa, Paypal osv.). Den kan heller ikke påvirkes av et lands sentralbank gjennom for eksempel seddeltrykking og inflasjon.

* Bitcoins produseres gjennom en kompleks metode som innebærer enorme datamengder (såkalt mining). Etter at et visst antall bitcoins er produsert (21 millioner), vil produksjonen opphøre, noe som skal gjøre inflasjon til en umulighet.

* En rekke land har plassert ut minibanker der du kan ta ut lokal valuta for bitcoins.

*Det første bitcoins-baserte betalingskortet – Shift Card – ble nylig lansert av Coinmynt i USA.

* Noen nettsteder som i dag aksepterer Bitcoins: Dell, Overstock, Cheapair, UK Theatre Tickets Direct, Tiger direct.

* Det er også mulig å kjøpe gavekort med Bitcoins, hvilket gjør at man indirekte kan bruke Bitcoins til å handle på for eksempel Amazon, eBay osv.

– Bitcoins fungerer jo i praksis som private kontanter uten geografiske begrensninger, som blant annet unngår bankenes systemer for å avsløre hvitvasking. Noen vil hevde at bitcoins derfor gjør det lettere å bedrive kriminell virksomhet over landegrensene. Men slik valuta er ikke så anonym som mange tror, noe rettssaker mot bitcoins-brukende narkokriminelle den siste tiden viser, mener Bull Jensen.

Stein Håvard Ludvigsen legger til at det finnes flere motiver blant dem som bruker bitcoins.

– Noen ser på det som en slags protest mot de internasjonale bankene, samt myndighetenes styring av pengeverdien. Andre bruker det fordi det er en utrolig rask måte å overføre penger på uten bruk av noen tredjepart, som Visa eller Paypal. Og i noen land, der det er stor økonomisk usikkerhet, kan bitcoins være langt tryggere enn den lokale valutaen. For de fleste nordmenn tror jeg det handler om en blanding av nysgjerrighet og spekulasjon knyttet til en potensiell verdiøkning, sier Ludvigsen.

Skaff bitcoins

Det finnes flere måter å komme i gang med bitcoins på. Ludvigsen viser undertegnede hvordan man installerer appen Breadwallet. Dette er en virtuell lommebok som man åpner ved å lage en firesifret kode. Når man så åpner appen for første gang, får man en visning av en automatisk generert frase bestående av en rekke tilfeldige ord.

– Denne frasen er din nøkkel, og må beskyttes for enhver pris. Man bør skrive den ned på et fysisk stykke papir, og gjemme det godt. Noen plasserer koden i en bankboks, forklarer han.

I tillegg til denne koden blir man tildelt en konto. Å plassere noen bitcoins i sin konto kan man gjøre på flere måter. På nettet kan man for eksempel kjøpe bitcoins via utenlandske og norske nettsider – som Coinbase.com, Kraken.com, Bitmynt.no eller Bitcoinsnorway.com. Men man kan også kjøpe av privatpersoner via nettsteder som Localbitcoins.com. Der kan man avtale med en selger å for eksempel møtes og foreta en transaksjon i levende live.

Vi velger å handle for en symbolsk sum via Bitmynt.no. Vi oppnår kontakt på epost og får beskjed om å overføre det beløpet vi vil kjøpe for, til en gitt konto via nettbank, samt oppgi vår bitcoin-adresse (den finner vi i Breadwallet-appen). Vi får beskjed når transaksjonen har funnet sted, og kan deretter gå inn på vår digitale lommebok og se at det nå er en saldo. Vi eier altså bitcoins som vi kan bruke som en hvilken som helst valuta der de aksepterer den.

– Husk at det er risiko forbundet med å investere i bitcoins. Verdien svinger ganske mye fra dag til dag, det er en såkalt volatil valuta. Og ingen vet med sikkerhet hva som kommer til å skje med bitcoins. Men invester gjerne litt for moro skyld, bare ikke mer enn du kan tape med et smil, er rådene fra både Ludvigsen og Bull Jensen.