Kraftig inntektshopp for bøndene: – Vi er inne i de sju fete årene

I VINDEN: Bøndene har fått et kraftig inntektshopp sammenliknet med i fjor. Leder i Vestfold Bondelag, Thorleif Müller (innfelt), gleder seg over tallene, men ønsker at de små brukene skal ha samme utvikling som de større.

I VINDEN: Bøndene har fått et kraftig inntektshopp sammenliknet med i fjor. Leder i Vestfold Bondelag, Thorleif Müller (innfelt), gleder seg over tallene, men ønsker at de små brukene skal ha samme utvikling som de større. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Gjennomsnittsårsinntektene for bøndene på Østlandet økte med hele 17 prosent i fjor.

DEL

(Vestviken 24) Gårdbrukerne på Østlandet hadde i snitt 362.400 kroner i årsinntekt fra jordbruket i 2015, kommer det fram i den årlige regnskapsundersøkelsen til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Ekstra imponerende er økningen tatt i betraktning at også 2014 var et temmelig godt år.

– Vi vet at vi ikke er garantert så gode avlingsår som vi har hatt. Vi er muligens inne i de sju fete årene, sier Thorleif Müller, leder i Vestfold Bondelag.

LES FLERE SAKER FRA VESTVIKEN24.NO

Småbruk på stedet hvil

Tallene forklares med gode avlinger og økte produsentpriser for de fleste jordbruksproduktene. Avlingene lå langt over gjennomsnittet for de tre årene i forveien, og også potetavlingen var høyere enn fra 2012–2014. Smågrisprisen hadde den største økningen med 15 prosent, men alle husdyrprodukter gikk opp i pris sammenlignet med året før.

Det er de største jordbrukene som står for økningen, mens mindre bruk har stått bortimot i ro de siste årene.

Les også: Dette er Norges favorittnæring

– Vi er veldig glade for at det går bra med halvstore og store bruk. Dette skyldes både politikk og gode dyrkingsår, sier Müller.

– Samtidig er det en liten bekymring at små jorder og bruk ikke er med på den samme utviklingen. Vi jobber med hvordan vi skal få med oss småbrukene og ser blant annet på måter vi kan tilpasse virkemiddelordningen. Vi trenger å ha med dem på utviklingen, sier Müller.

Les også: Landbruket i Vestfold skaper verdier for over én milliard kroner

Korn mest lønnsomt

De samlede kostnadene økte også, men mindre enn inntektene. I flatbygdene (lavlandet med de beste vekstvilkårene), var det en fem prosent økning, mens den var på sju prosent i «andre bygder». De største kostnadsøkningene kom blant annet innenfor kategoriene avskrivninger og vedlikehold.

Undersøkelsen ser også på de ulike driftsformene, og det er kornproduksjon som i fjor var mest lønnsom. En gjennomsnittlig kornbruker i flatbygdene tjente i snitt 489.300 kroner, en økning på hele 28 prosent fra året i forveien.

– Alle tallene i undersøkelsen er per årsverk, og man bruker forholdsvis lite tid til korndyrking sammenlignet med for eksempel ku, sier Eva Øvren, seniorrådgiver i NIBIO.

Les også: Hans Olav har solgt 100.000 kilo bær i sommer

322 bruk fra Østlandet var med i undersøkelsen, som omfatter fylkene Vestfold, Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark.

Artikkeltags