Da storparten av spilleautomatene i 2007 forsvant fra kiosker, butikker og utesteder, og Norsk Tipping fikk monopol på pengespill i Norge, var det mange spillavhengige og pårørende som pustet lettet ut.
Siden den gang har imidlertid interessen for utenlandske nettspill eksplodert. Innsatsene, tapene og spillselskapenes inntekter er bokstavelig talt grenseløse.
Uregulerte spilloperatører med adresse på Malta og i andre skatteparadiser unngår norsk regelverk både når det gjelder selve pengespillene de tilbyr, og reklamen for disse spillene. Gjennom tv- og nettreklame, bruk av idrettskjendiser som fotballspillerne John Carew og John Arne Riise, samt henvendelser via epost og SMS lokker de til seg mange tusen nordmenn ved å friste med store gevinster og ulike bonuser.
Grenseløse tap på nettspill
Noen ytterst få spillere har flaks og vinner enorme summer, mens det for andre ender med økonomisk ruin, oppløsning av familieforhold og i verste fall selvmord.
– Vi har opplevd en enorm pågang av spillavhengige og pårørende bare det siste året. Vårt inntrykk er at spillavhengigheten kan være på samme nivå som under tida med de gamle spilleautomatene, sier Lill-Tove Bergmo i Spillavhengighet Norge.
Tapte millioner
Hun tror til og med problemet kan være større i dag på grunn av de manglende innskuddsgrensene hos internasjonale spillselskaper. Her kan man tape mange tusen kroner i slengen, og havne i et økonomisk uføre på et blunk.
Atle Vestvik var en av dem. I løpet av noen få år opparbeidet han seg en spillegjeld på svimlende sju millioner kroner. Han sto nylig fram i NRKs «Brennpunkt», og har engasjert seg sterkt i arbeidet med spillavhengighet.
– Det begynte med at jeg vant litt, og så snudde det plutselig. Tapene ballet på seg, og jeg skulle prøve å vinne pengene tilbake. Jeg skjønte etter hvert at jeg hadde et alvorlig spilleproblem, forklarer Vestvik.
Han fikk først hjelp av familien, men gikk på flere smeller. Til slutt røk ekteskapet.
– Det har tatt mange år å bli ferdig med det. I dag har jeg gjort opp det meste, og sitter igjen med en kredittgjeld på «kun» rundt 600.000 kroner, sier Vestvik.
Uklare tall
Hvor mange spillavhengige som finnes i Norge, er det vanskelig å finne konkrete tall på. Ifølge Norsk Tipping gikk antallet problemspillere markant ned da mange av de fysiske spilleautomatene forsvant i 2006. På det tidspunktet ble det anslått at opptil hele 90 prosent av automatomsetningen ble generert av personer med spilleproblemer eller som var i faresonen.
Tall som blant andre Blå Kors har operert med, og som rusforsker Hans Olav Fekjær la fram overfor Hegnar.no i 2012, antyder at fortsatt står rundt 30 prosent av dem som spiller, for 70 prosent av den totale pengespillomsetningen. Dette er i tråd med flere internasjonale undersøkelser, men kan være et konservativt anslag.
Norsk Tipping opplyser at de ikke har et analyseverktøy som måler spillavhengighet, i stedet har de et verktøy som identifiserer «høyrisikospillere», delvis basert på selvrapportering fra spillerne. Høyrisikospillere er mennesker som er i risikosonen for å ha eller å utvikle en problematisk spillatferd.
Disse høyrisikospillerne står blant annet for 22 prosent av omsetningen på Multix (Norsk Tippings spilleautomater i kiosker m.m.) og 37 prosent av omsetningen på Belago (Norsk Tippings automater i bingohaller).
– Er dette akseptable tall for Norsk Tipping?
– Vi har ikke tall på hva som er akseptabelt for andel inntekter fra høyrisikospillere, sier Bjørn Helge Hoffmann, fagsjef for ansvarlig spill i Norsk Tipping. Han understreker at Norsk Tipping jobber kontinuerlig med forebyggende tiltak, og at utviklingen går i riktig retning med langt færre problemspillere på automatene.
– Fjern reklamen!
Spillavhengighet Norge ønsker strengere regulering av dagens spillmonopol, men tror ikke det alene vil kunne demme opp mot den uregulerte delen av bransjen. De tror heller ikke at Norsk Tippings analyser er særlig dekkende for det totale pengespillmarkedet.
– Jeg tror mørketallene er enorme. Nettspill foregår bak lukkede dører, og ingen følger med på hvor mye de internasjonale aktørene drar med seg ut av Norge. Det er rett og slett ville vest-tilstander, mener Atle Vestvik.
Han sier noe av det som gjør det vanskeligst å komme ut av spillavhengigheten, er den vedvarende aggressive markedsføringen, som ikke bare de utenlandske selskapene bedriver, men også Norsk Tipping.
– Du blir bombardert av tv- og nettreklame, fra noen får du epost og sms-er med alle mulige lokketilbud. Man tillater ikke alkohol- og tobakksreklame, så hvorfor skal det være greit med spillreklame? spør han.
– Gjør for lite
Han mener politikerne taler med to tunger. Man vil gjerne finansiere gode formål, og tillater derfor regulerte former for pengespill via Norsk Tipping og ser litt gjennom fingrene med at mennesker mister kontrollen der og til slutt ender hos de uregulerte nettkasinoene.
– Med tanke på hvor mye spillavhengige har bidratt med til idretten, burde det jo strengt tatt finnes statuer av oss overalt. De fleste spillavhengige føler nok at norsk idrett bør støttes over statsbudsjettet og ikke gjennom gambling, for å si det sånn, sier Vestvik.
Statssekretær Bård Folke Fredriksen (H) i Kulturdepartementet er enig i at det er problematisk at utenlandske spillselskaper markedsfører seg via TV-kanaler med base i utlandet. Han har likevel få konkrete planer å vise til for å få bukt med problemet.
– Spørsmålet bør egentlig stilles til TV-kanalene, som i dag aksepterer forbudet mot alkohol- og tobakksreklame, men ikke når det gjelder de uregulerte spillselskapene, uttalte nylig Folke Fredriksen til Aftenposten.