Reisen med stor O

USBEKISTAN: Torbjørn Færøvik nøyde seg ikke med Istanbul, men reiste helt til Samarkand. Fordi det er mulig å ta toget helt dit, og fordi verden har krympet, som han sier.

USBEKISTAN: Torbjørn Færøvik nøyde seg ikke med Istanbul, men reiste helt til Samarkand. Fordi det er mulig å ta toget helt dit, og fordi verden har krympet, som han sier. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Orientekspressen finnes ikke mer, men navnet er udødeliggjort og det går fortsatt tog mot orienten. Torbjørn Færøvik kan veien.

DEL

(Vestviken 24) Orienten er det gamle begrepet for landene som ligger øst for Europa. Orientekspressen gikk som kjent dit, nærmere bestemt til Istanbul i Tyrkia – i mange år direkte fra Paris.

Direkteruten startet allerede på slutten av 1800-tallet. Det var en togferd for de rike – om bord i luksuriøse vogner.

LYNTOG: Skal du reise med tog fra London til Istanbul i dag, er det enklest med høyhastighetstog på strekningen fra London til Wien. Dette er et Eurostar-tog i London.

LYNTOG: Skal du reise med tog fra London til Istanbul i dag, er det enklest med høyhastighetstog på strekningen fra London til Wien. Dette er et Eurostar-tog i London. Foto:

Historien om Orientekspressen er lang og kronglete, blant annet fordi det fantes flere ruter, men i 2009 var det helt slutt. "Orientekspressen" hadde da figurert i togtabellene fra 1883, bortsett fra under verdenskrigene.

Men det går fortsatt an å reise med tog fra Paris eller London til Istanbul – Orientekspressens eldste rute – og derfra kan man reise videre innover i Asia. Reiseskildrer Torbjørn Færøvik gjorde det i fjor, noe som har resultert i boka "Orientekspressen – en vårreise".

– Turen jeg tok, kan gjøres på et par uker, men det er selvfølgelig altfor lite, fastslår han.

London– Samarkand

Selv brukte han to måneder på sin reise, der han utforsket 22 byer i tolv land. Han startet i London og stoppet ikke før han kom til Samarkand i Usbekistan.

GEORGIA: Tbilisi var en byene Torbjørn Færøvik besøkte på sin orient-reise.

GEORGIA: Tbilisi var en byene Torbjørn Færøvik besøkte på sin orient-reise. Foto:

– Verden krymper. Istanbul er på mange måter nærmere oss nå enn byen var i Orientekspressens storhetstid. Med min bok vil jeg vise at det i dag fint går an å reise enda lenger østover. Det er faktisk mulig å ta tog hele veien fra Norge, Storbritannia eller Portugal til Ho Chi Minh-byen i Vietnam, men jeg nøyde meg med å avslutte i den praktfulle oldtidsbyen som var et viktig knutepunkt langs silkeveien, forteller Torbjørn Færøvik.

I boka tar han leserne med på ferden. Han kaller det en reisedokumentar der det selvopplevde veves sammen med historie om Orientekspressen, silkeveien, byene og landene han besøker.

REISENDE FORFATTER: Torbjørn Færøvik (68) har reist mye i Asia. Dette er fra en kafé ett eller annet sted i Sentral-Asia.

REISENDE FORFATTER: Torbjørn Færøvik (68) har reist mye i Asia. Dette er fra en kafé ett eller annet sted i Sentral-Asia. Foto:

– Ved å reise relativt sakte av sted med tog gjennom flere land, opplever man hvordan natur, kultur, arkitektur og mennesker forandrer seg på veien.

– Det er store kontraster, men også mange likhetstrekk. Jeg møtte trivelige mennesker overalt, og byer og monumentale byggverk pusses opp både i øst og vest.

Ett eksempel er Timisoara i Romania som i sin tid var en flott by mange stoppet i underveis med Orientekspressen. Den forfalt betraktelig i kommunisttiden, men er nå blitt rehabilitert til gammel storhet.

 LUKSUS: En rehabilitert spisevogn fra 1928, som vari en av Orientekspressens storhetsepoker.

LUKSUS: En rehabilitert spisevogn fra 1928, som vari en av Orientekspressens storhetsepoker. Foto:

Den blir en av de europeiske kulturhovedstedene i 2021, noe som vil gi den velfortjent oppmerksomhet. Det er virkelig en by nordmenn bør besøke, mener Færøvik.

Skrøpeligere, billigere

Togreisene går riktignok ikke sakte til å begynne med. Eurostar, som Færøvik tok fra London til Paris, holder en fart på oppimot 300 kilometer i timen. Turen er unnagjort på godt under tre timer, mens landskapet fyker forbi – samt i tunnelmørke under Den engelske kanal.

– Det er lyntog hele veien til Wien, men derfra skrangler det av gårde i et mye roligere tempo. Enkelt sagt blir togene dårligere og mer saktegående – og reisen billigere – desto lenger øst man kommer, forteller han.

Ett unntak er turen med høyhastighetstog fra Istanbul til Ankara.

– Tyrkia har på mange måter blitt et moderne land, noe som er spesielt godt synlig i Istanbul og Ankara. Østover fra Ankara er kulturforskjellene langt mer tydelige, men menneskene jeg møtte der, var minst like hyggelige som dem jeg snakket med tidligere på reisen. På nattoget fra Ankara til Kars traff jeg blant annet en pratsom og åpenhjertig mann som solgte bønnetepper med innvevd kompass. Slike møter fascinerer meg, både som forfatter og reisende, forteller Torbjørn Færøvik.

I boka skriver han om de mange møtene og de mange stedene. For eksempel om kasinobyen Batumi i Georgia, rett over grensen fra Tyrkia. Mange tyrkere drar dit for å gå på kasino i det kristne nabolandet.

ROMANIA: Fra gamlebyen i Timisoara, en av byene Torbjørn Færøvik anbefaler langs Orientekspressens gamle rute.

ROMANIA: Fra gamlebyen i Timisoara, en av byene Torbjørn Færøvik anbefaler langs Orientekspressens gamle rute. Foto:

Usentrale Sentral-Asia

Han forteller også om fergeturen mellom Baku i Aserbajdsjan til Turkmenbasji i Turkmenistan. Fergen går når den blir full, og Færøvik måtte vente ett døgn før den ble det.

– Jeg kan ikke skryte på meg noen nær-døden-opplevelser på reisen. Det var bare tålmodigheten som ble satt på prøve noen ganger. Bortsett fra språkutfordringer, som starter allerede i Ungarn, møtte jeg ikke på noen problemer av betydning, sier den reisevante forfatteren.

Han har tidligere skrevet flere reiseskildringer fra Asia, blant annet etter reiser i Kina og India.

– Ideen til denne boka fikk jeg på en reise i Sentral-Asia, det må ha vært i Usbekistan eller Kasakhstan.

Det slo meg at mange vet så lite om disse landene som i løpet av en tiårsperiode vil få en mye mer sentral del av den globale økonomien og oppmerksomheten enn de har i dag.

RUTEN: Tobjørn Færøviks rute, fra London til Samarkand.

RUTEN: Tobjørn Færøviks rute, fra London til Samarkand. Foto:

Og det er absolutt overkommelig å reise dit herfra med tog, som er den mest miljøvennlige måten å reise på.

Han oppholdt seg tre-fire dager i hver av byene han stoppet i.

– Såpass med tid må man ha, og jeg ville ikke vært foruten opplevelsene i noen av byene. Alle er interessante av ulike årsaker – fra vakre Tbilisi i naturskjønne Georgia til pompøse Asjkhabad, Turkmenistans hovedstad, bygget opp med enorme mengder med marmor, sier Torbjørn Færøvik.

Fakta om turen

* Torbjørn Færøvik reiste med tog fra London til Samarkand i løpet av to måneder våren 2015. Turen fra Paris til Istanbul gikk på togspor der Orientekspressen gikk tidligere.

* Ferden gikk gjennom tolv land: Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Østerrike, Ungarn, Romania, Bulgaria, Tyrkia, Georgia, Aserbajdsjan, Turkmenistan og Usbekistan. Han utforsket 22 byer på veien.

* Han reiste stort sett på dagtid, men måtte ta nattog på to strekninger. Den ene fra Ankara til Kars i Øst-Tyrkia, den andre fra Tbilisi i Georgia til Baku i Aserbajdsjan.

* To ganger måtte han bytte ut tog med buss. Den ene gangen ved Istanbul, fordi tyrkerne bygger Kanal Istanbul (som skal stå ferdig i 2023), en ny vannvei mellom Svartehavet og Marmarahavet som skal avlaste skipstrafikken i Bosporosstredet. Den andre gangen mellom Kars i Tyrkia og Batumi i Georgia. Snart skal for øvrig en ny togstrekning fra Kars til Tbilisi åpnes, trolig i 2017.

* Fra juli i år, og minst til desember 2017, er det stengt for saktegående tog inn og ut av Ankara på grunn av ombygging av togspor. Skal man fra Ankara til Kars, må man først ta buss til Irmak (cirka én time øst for Ankara), og reise med tog derfra.

* Over Kaspihavet, fra Baku til Turkmenbasji, går det ferge.

* Færøvik brukte om lag 12.000 kroner på togbilletter, med seteplass på andre klasse. Den dyreste reisen var med Eurostar fra London til Paris (cirka 1200 kroner på andre klasse).

* Du finner mye informasjon om togreiser i hele verden på http://www.seat61.com.

Fakta om Orientekspressen

* Det var belgieren Georges Nagelmackers som sto bak Orientekspressen, en idé han fremmet allerede i 1870.

* Nagelmackers kontaktet lederne i landene der han ønsket at den kontinentale togruten skulle gå i en tid da jernbanesporene stort sett gikk mellom steder innad i hvert enkelt land. Han fikk lederne i mange land til å gå med på å bygge jernbanespor slik at det gikk an å reise mellom flere land.

* Orientekspressen startet som en luksusreise i 1883, og fra 1889 var det direktetog fra Paris til Istanbul (som da het Konstantinopel).

* Det ble etter hvert andre ruter enn den "opprinnelige", eksempelvis "Simplon-Orientekspressen", en sørlig rute som gikk gjennom Simplonpasset mellom Sveits og Italia. Fra Italia gikk den videre inn i det tidligere Jugoslavia, og fra Beograd var det mulig å velge mellom Istanbul og Aten som endestasjon.

* Orientekspressen hadde to storhetsperioder. Den første fra 1883 til 1914, og den andre i om lag 20 år i mellomkrigstiden. Ruten hadde igjen et lite oppsving i etterkrigstiden, men det ebbet sakte, men sikkert ut på grunn av jernteppets fall.

* Togene fortsatte likevel å gå fra Paris til Istanbul fram til 1977. Fra 1977 til 2001 gikk Orientekspressen fra Paris til Budapest, deretter (fra 2001 til 2007) fra Paris til Wien, og de to siste årene bare som nattog fra Strasbourg til Wien.

Mord på Orientekspressen

Agatha Christie gjorde den luksuriøse togturen enda mer legendarisk med klassikeren "Mord på Orientekspressen" fra 1934. I boka reiser Hercule Poirot den sørlige ruten, via Simplonpasset, fra Istanbul til London. Denne krimromanen var noe av det viktigste Færøvik forbandt med Orientekspressen før han dro.

– Agatha Christie reiste selv flere ganger med Orientekspressen, og hennes egne opplevelser inspirerte henne til å skrive den berømte boka, forteller han.

Graham Greene har også skrevet krim fra Orientekspressen, "Stamboul Train", fra 1932. I tillegg finnes det flere filmer med Orientekspressen. De mest kjente er filmatiseringene av Agatha Christies kriminalroman.

Artikkeltags