(Vestviken 24)

På utestedet Tranen i Oslo sitter en ung mann foran mac'en mens en annen står ved siden av og prøver den ene genseren etter den andre.

Den sittende mannen tar opp mobiltelefonen og plasserer den ved den nederste delen av genseren. På telefonen vises en app med et målebånd, som viser hvor mye for lang genseren er, og noterer hvor mye kortere den bør være.

Det er her Martin Steffensen (30) og Kristoffer Liabø (29) pleier å sitte når de skal teste klesproduktene de er blitt tilsendt fra samarbeidsbedriften i Portugal.

LES OGSÅ: I hele Vestfold: Snart klart for gründeruke og gründerpris

Høye og smale

Både Liabø og Steffensen er rundt 1,92 høye og nokså smale, og det var denne kroppsfasongen som var utgangspunktet for klesbutikken MediumTall.no og klesmerket med samme navn.

– Lenge irriterte vi oss over at overdeler i L ofte blir for korte, mens XL gjerne bli for brede i passformen. En dag i 2013 bestemte vi oss for å ta en runde i Oslo. Fant vi ingen plagg som var tilpasset vår størrelse, ville vi gjøre noe som kunne løse problemet vårt, forteller Martin Steffensen.

Og det gjorde de. I 2014 lanserte mennene den første kleskolleksjonen sin via nettbutikken MediumTall.no. Foreløpig har de begge hver sin jobb på si, men i 2018 ønsker de å drive klesmerket på fulltid. Karriereendringen har skjedd sakte, men sikkert.

LES OGSÅ: Sophias gründeroppskrift: – Du må ha viljen til å stå i det, år etter år

– Vi var på villspor i starten. Vi lurte for eksempel på hva en tomme egentlig var. Vi begynte også med å kjøpe mange meter med tekstil uten helt å vite hva vi skulle gjøre med det

Kristoffer Liabø i nettbutikken MediumTall

 

På villspor i starten

Den ene har tidligere studert økonomi, mens den andre har studert markedsføring, dermed har begge to en bakgrunn som kan være nyttig når man skal starte for seg selv. Men det å designe klær var verken noe de hadde tenkt godt gjennom eller visste mye om.

– Vi var på villspor i starten. Vi lurte for eksempel på hva en tomme egentlig var. Vi begynte også med å kjøpe mange meter med tekstil uten helt å vite hva vi skulle gjøre med det, forteller Liabø.

I utgangspunktet var det ikke nødvendigvis klær de to barndomskompisene skulle drive med. De visste bare at de ville gjøre noe kult sammen.

– I starten gjorde vi det for moro skyld, men etter hvert tok det seg opp. Kunder tok kontakt med oss, og vi fikk gode tilbakemeldinger på produktene våre, sier Liabø.

LES OGSÅ: Nå blir det enklere å få hjelp til å starte egen bedrift i Vestfold

(saken fortsetter under bildeserien)

Bildeserie

Slik følger de drømmen

 

Viktig å være to

For dem har det vært viktig å være to, slik at de kan backe hverandre når det går trått. Tydelig fordeling av ansvar har også vært essensielt for å få det til, samt å være tidseffektive. De jobber med klesmerket før jobb, mellom møter og etter jobb. Nettopp det å ha en jobb ved siden av har vært avgjørende for markedsanalytikeren Steffensen og IT-konsulenten Liabø.

– Med jobb har vi ikke vært avhengige av å ta ut lønn fra firmaet for å betale husleie. En slik stabilitet har også gitt oss tid til å finjustere produktene og få dem helt perfekte, sier Steffensen.

Går alt etter planen, kan derimot 2018 vies kun til klesbutikken, og Liabø og Steffensen kan bli sine egne sjefer på heltid.

– Som sjef i sitt eget firma kan man ta kjappe beslutninger, i stedet for å bruke flere uker på å lage en presentasjon av noe man vil prøve å selge inn. Vi har stor frihet, noe som både byr på utfordringer og muligheter. Vi har jo ansvar for alt som skjer, sier Liabø.

LES OGSÅ: 254 etablerere besøkte START i fjor, men Merete ønsker enda flere besøk

– Jeg måtte gå noen runder med meg selv, men den store pågangen gjorde det lettere for meg å ta en pause fra sykepleieryrket og satse på prosjektet sammen med kjæresten min

Ann-Mari Jahr i Tretopphyttene

 

– Helomvending

For å etablere egen bedrift er det mange som søker støtte, deriblant hos Innovasjon Norge. Det gjorde Frode Schei da han etablerte Tretopphyttene i 2004. I dag driver han Tretopphyttene sammen med kjæresten Ann-Mari Jahr, som kom inn i bildet på et senere tidspunkt.

Kjærestens prosjekt førte til en helomvending i Jahrs liv. Etter seks år som sykepleier begynte hun i tillegg å arbeide med trehyttene på deltid. Men da etterspørselen bare økte, ble det etter hvert vanskelig å skulle kombinere nattvakter på Ahus med Tretopphyttene.

– Jeg måtte gå noen runder med meg selv, men den store pågangen gjorde det lettere for meg å ta en pause fra sykepleieryrket og satse på prosjektet sammen med kjæresten min, sier Jahr.

LES OGSÅ: Broentech Solutions vant stor kontrakt – nå ansetter de flere: – Dette er den muligheten vi har ventet på

– Livet er for kort

Hun innrømmer at hun savner jobben som sykepleier og kollegaene. Hvordan det går med Tretopphyttene framover, er derfor avgjørende for hva hun gjør i framtiden, men hun utelukker ikke at går tilbake i helsevesenet en gang. Samtidig er det sider ved Tretopphyttene som gir henne vel så mye verdi i hverdagen.

– Det å kunne bidra til at så mange mennesker får en unik naturopplevelse med overnatting åtte meter oppe i trærne, er en stor verdi. Og alle de positive tilbakemeldingene fra gjester gir både pågangsmot og energi, sier Jahr.

Samtidig er det utfordrende ikke lenger å ha et tydelig skille mellom jobb og fritid, da hun arbeider med Tretopphyttene hver dag hele året. Hun tror imidlertid på det å følge hjertet sitt hvis man brenner for noe.

– Ta en sjans – livet er for kort! sier hun.

LES OGSÅ: Gründer tenker nøtter døgnet rundt: – Det har vært et eventyr

– Ideen skal løse et problem som er verdt å løse. Dette bommer mange på.

Erik Larsen i spesialenheten for oppstart og vekstbedrifter i DNB

 

Holdt på å gå galt

For MediumTall holdt det på å gå galt økonomisk sett. I starten spyttet guttene inn alle sparepengene de hadde for å lage den første T-skjorten, men da den ikke ble som de hadde forestilt seg, holdt den på å kjøre dem konkurs.

– Det var et under at vi klarte å få solgt nok til å lage en versjon to. Den fikk vi til gjengjeld bra til. Likevel lærte vi mye av denne hendelsen: Ikke bruk opp alle pengene på noe du tror er bra før du har fått feedback, sier Liabø.

Hva man bruker penger på, må prioriteres knallhardt, bekrefter Erik Larsen, som arbeider for spesialenheten for oppstart og vekstbedrifter i DNB.

– Den største grunnen til at bedrifter dør når de er i oppstartsfasen, er at de går tomme for penger, og at de ikke var gode nok til å teste ut ideen sin på kundene, sier Larsen.

Han oppfordrer til å lytte til kundene. Det er de som kan gi deg svaret på om tanken din er god nok eller ikke. Ellers er det viktig å sette seg inn i hvordan din løsning eller idé gjør hverdagen enklere for dem, ifølge Larsen.

LES OGSÅ: Suksessgründere: – Vi kunne ikke hatt det bedre enn vi har det her

Ideen skal løse et problem

– Ideen skal løse et problem som er verdt å løse. Dette bommer mange på, sier Larsen.

Han understreker hvor viktig det er å teste ut det du har planlagt så tidlig som mulig, gjerne før du har investert alt du eier og har.

– Er du så heldig at selskapet ditt overlever oppstartsfasen, kan du konsentrere deg om utvikling og skalering. Tenk over hvordan du kan få nye målgrupper, og hvordan du kan treffe markeder i andre land, sier Larsen.

Han oppfordrer til å finne en mentor – en annen gründer eller en annen man kan sparre med. Ellers råder Larsen til å sette seg inn i hva som finnes av «gratispenger», da det eksisterer flere gode støtte- og tilskuddsordninger.

– Våg å drømme stort, ettersom det ikke koster å ha internasjonale ambisjoner! sier Larsen.

LES OGSÅ: Gründer selger livsverket til «storebror»

Gründervirksomhet i vinden

Laber stemning i norsk næringsliv har ikke satt en stopper for lystne entreprenører de siste par årene. I 2015 var det rekordmange som ble gründere, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). 57.866 nye virksomheter ble registrert, mens man i 2016 forventet drøye 60.000 nye bedrifter.

Innovasjon Norge fikk inn 2659 søknader om etableringstilskudd i fjor, sammenlignet med 1554 søknader året før.

– På grunn av et ustabilt marked som førte til nedbemanning flere steder, hadde jeg i en periode inntrykk av at flere søkte tryggere utdanning og jobb. I det siste virker det derimot som om det har lysnet noe. Flere tør å drømme igjen, og flere tør å satse på noe eget.

Det forteller Mette Manus, karriereveileder og daglig leder ved Manus Motivasjon i Sandvika. På den annen side mener hun også at nedbemanningene kan ha fått noen til å starte en egen bedrift, da det har vært vanskelig å få ny jobb.

Ser man bort fra konkrete årsaker som nedbemanning, sykdom eller flytting, tror Manus en del mennesker generelt ønsker en endring i karrieren etter en del års jobbing.

– Du har bare ett liv, og jobben er en viktig del av dette livet. Dersom du mistrives i jobben din, kan du bli syk av det, eller livskvaliteten din kan reduseres. Ellers er det mange som lykkes bedre både karrieremessig og økonomisk ved å bytte beite, sier karriereveilederen.

Hun legger til at det er mange som ønsker mer frihet, noe gründertilværelsen i beste fall kan gi.