I et innlegg i Jarlsberg Avis den den 12. januar omtaler Marius von Glahn i Birdlife Norge vindkraft som en naturfiende. Det etterlatte inntrykket er at utbygging av vindkraft er hovedårsaken til at arter dør ut og at ytterligere utbygging av vindkraft vil forsterke naturkrisen, særskilt for fugl.

Innlegget trekker frem en rekke interessante artikler om vindkraftens påvirkning på fugl. Dette er velkjent. 200 meter høye vindturbiner med roterende rotorblad har naturligvis konsekvenser for fugl. Spørsmålet er imidlertid hvor store disse konsekvensene er.

Vindkraft har miljøkonsekvenser, men er ingen naturfiende. I hvilken grad vindkraft er et akseptabelt miljøinngrep må ses i sammenheng med de alternativene vi har til produksjon av energi. Dette må igjen ses i sammenheng med at vi befinner oss i «krisetider», der alt henger sammen med alt og både «klimakrisen», «naturkrisen» og «energikrisen» skal løses samtidig. Vi skal redusere klimautslippene samtidig som vi trenger mer energi, og parallelt med dette skal vi bevare artsmangfoldet. Hvordan får vi til det?

FNs klare anbefaling er at vi må bygge store mengder fornybar energi, fortrinnsvis fra vind, sol og vann. Vindkraft fremheves som den mest miljøvennlige energikilden vi har tilgjengelig, særskilt når man legger økologiske konsekvenser til grunn. Dette støttes blant annet av verdens største fuglevernorganisasjon (The Royal Society for the Protection of Birds) som er aktive tilhengere av vindkraft. Hvorfor er de det? Fordi klimaendringene er den desidert største trusselen mot fugl.

Dette betyr ikke at vindkraft kan bygges hvor som helst. Miljøkonsekvensene må vurderes fra sted til sted.

Vindkraftverket på Smøla består av 68 turbiner og har vært i drift i 17 år.

Undersøkelsene viser at om lag 500 fugl har dødd pga. turbinene. Dette tilsvarer et snitt på om lag 0,5 fugl per turbin per år. Undersøkelsene viser også at man kan iverksette effektive avbøtende tiltak som reduserer konsekvensene ytterligere. På Smøla viste undersøkelsene at ved å male det ene turbinbladet sort så ble fugledødeligheten redusert med 50 %. NVE har nå fattet vedtak om at Statkraft skal iverksette avbøtende tiltak for fugl på Smøla.

Et annet eksempel er fra vindkraftverket på Høg Jæren som ble realisert av Norsk Vind. Samtidig som turbinene ble installert ble det etablert 14 biodammer for å øke næringssøket til fugl i området. Resultatene er positive.

Birdlife Norge spør Norsk Vind om hvordan vi vil sikre at dyre- og planteartene på Hof ikke mister leveområdene sine. Vi kan garantere at konsekvensene for dyre- og planteliv vil bli grundig utredet.

Vi kan også garantere at all fakta og dokumentasjon vil bli presentert til allmennheten, og vi vil legge til rette for en faktabasert, grundig og opplysende diskusjon om fordelene og ulempene ved vindkraft i Holmestrand. Basert på disse utredningene og på innspill fra ulike interessenter, bla Holmestrand kommune, er det til syvende og sist NVE som tar den endelige beslutningen om fordelene med prosjektet er større enn ulempene.

Alle inngrep som gjøres i naturen har konsekvenser, enten det er å anlegge skiløyper, drive skogbruk, utvikle bolig- og hytteområder eller bygge vindturbiner.

Løsningen er å gjøre gode utredninger på forhånd for å sikre at beslutning om en eventuell gjennomføring tas på riktige premisser. Deretter må selvsagt tiltakene etableres med lavest mulig konsekvenser for dyre- og planteliv

Det er mange hensyn som må tas. Vi har tillitt til at prosessene som myndighetene legger til rette for kunnskapsinnhenting vil gi gode beslutningsgrunnlag. La oss først få fakta på bordet før det tas noen konklusjon om miljøkonsekvensene av vindturbiner i Holmestrand.