Gå til sidens hovedinnhold

Verdens helsedag i en pandemi

Det føles litt rart å markere verdens internasjonale helsedag, 7. april, etter et år med rekordstort fokus på sykdom, virus, vaksine og smitte, skriver Kathrine Kleveland.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

.En pandemi som har endret livene for de fleste av oss, og som dessverre har avsluttet livene til mange verden rundt.

Samtidig har vi opplevd et fantastisk helsevesen som har stått på. Jeg har stor respekt for dem i frontlinja, fra leger og intensivsykepleiere til hjemmesykepleiere og smittesporere.

Men kanskje er markeringa av dagen viktigere i år enn på lenge. For helse er mye mer enn å unngå koronaviruset. Helse er kropp og sjel, helse er en etterlengta videosamtale med familie langt borte, eller muligheten til å få en klem av en vaksinert bestemor.

Med det store fokuset koronaviruset naturligvis har fått, har andre helseområder blitt nedprioritert. Hva har det siste året gjort med helsa vår? Vi vet at de fleste av oss er mer inaktive på hjemmekontor enn på den vanlige jobben. Treningssenter er stengt, og mange har redusert den fysiske aktiviteten.

Mange er ensomme. De sosiale møteplassene er nedstengt, kontorfellesskapet er tomt og praten og et smil i farta på buss, tog eller i butikk er ikke som da vi kunne møtes uten munnbind.

Gjennom en tydelig folkehelsepolitikk vil Senterpartiet øke innsatsen for å redusere sosiale helseforskjeller. Alle må få like muligheter til god helse. Senterpartiet vil sikre et løft for folkehelsa. Vi vil få på plass et organisert skolemåltid, legge til rette for en times fysisk aktivitet på skolen hver dag og sørge for økt tilbud innen psykisk helsehjelp, særlig retta mot barn og unge. Ungdata-undersøkelsene har blant annet avdekket behov for psykisk helsehjelp.

I høst skal Vestfold og Telemark fylkeskommune gjennomføre en folkehelseundersøkelse for voksne. Det var ikke tvil om at erfaringene etter korona blir blant spørsmålene.

I 2021 er temaet for verdens helsedag å kjempe for en mer rettferdig og friskere verden for alle. FNs bærekraftsmål er nasjonalstatenes felles arbeidsplan for bærekraftig utvikling.

Et av bærekraftsmålene er å sikre god helse og fremme livskvaliteten for alle.

Målene om avskaffelse av sult og fattigdom, og å fremme god helse, er helt avgjørende for å nå de andre målene. Fjorårets vinner av Nobels Fredspris, Verdens matvareprogram, er verdens største humanitære organisasjon, og spesielt viktig for å nå målene.

For meg har FNs internasjonale dag for helse fulgt meg litt ekstra siden jeg som jente ble oppmerksom på at dette falt sammen med min fødselsdag. Det er naturlig for meg å avslutte med en hyllest til jordmødrene. Norge er et av de tryggeste land vi kan føde i. Det betyr ikke at vi ikke vil at det skal bli enda bedre.

Senterpartiet har jobbet lenge for å bedre føde- og barseltilbudet. Det skal vi fortsette med.

Det er en god start på ethvert liv!

Kommentarer til denne saken