Jokke-trommis tilbake til gymnaset

Samler inn: May-Irene Vassås samler inn bilder om Oslo Forsøksgymnas til ny praktbok. begge foto: alexander svanberg

Samler inn: May-Irene Vassås samler inn bilder om Oslo Forsøksgymnas til ny praktbok. begge foto: alexander svanberg

Artikkelen er over 3 år gammel

Da klassevenninnen fra tidligere Forsøksgymnaset ville ha hjelp til å lage bok, var May-Irene Aasen snart med å si ja.

DEL

VASSÅS: – Jeg tipper vi bør ha det meste på stell om et par måneder, men du skal nok se at det renner inn materiale når det hele er over.

Morsomt prosjekt

I sitt hjem i Vassås står May-Irene Aasen bøyd over en pappeske, full av minner fra en viktig del av oppveksten i Oslo. Fra 1979 til 1982 var Aasen elev ved Oslo Forsøksgymnas, der hun i tillegg til skolegang staket ut en karriere som rockemusiker.

– Det var her Jokke & Valentinerne startet. Vi spilte vår aller første konsert i gymsalen, da hadde vi øvd et par månender, erindrer Aasen.

Fra haugen av papirer dukker tegninger laget av Joachim «Jokke» Nielsens bror, serieskaper og dramatiker Christopher Nielsen. Han er bare en av mange forsøksgymnaster som i ettertiden har preget norsk litteratur, politikk, komikk, musikk og journalistikk.

Da forfatter og tidligere klassevenninne, Cecilie Winger, ønsket Aasens hjelp til å samle bilder og faksimiler til en bok om Forsøksgymnaset i Oslo, var det lett å svare ja på oppgaven.

– Det hørtes morsomt ut, rett og slett! sier Aasen.

Ønsker folkefinansiering

«Da tenåringene tok makta - boka om forsøksgym» skal utgis av forlaget Manifest.

Nå pågår det via siden bidra.no en folkefinansiering for å gjøre praktbok ut av utgivelsen.

– Det er ønskelig å kunne bruke så mye bilder som mulig , så boka blir interessant å både lese og bla i, sier Aasen.

I tillegg til rockemusiker er hun en anerkjent fotograf som selv tok mange bilder i gymnastiden. Så langt har hun ikke klart å spore dem opp igjen. Ironisk nok, kanskje.

– Men det er særlig fra 90-årene og utover jeg sliter med å få materiale. Ellers har det i grunn kommet en del, og jeg også vært mye hjemme hos folk for å bla i gamle album. Både biblioteket og byarkivet i Oslo har en del liggende. Det sto mye om Forsøksgymnaset i avisene, påpeker hun.

Les også: 25 år på tolv tommer

Unik i Norge

Var de frikere, fritenkere eller bare forut for sin tid? Mye har vært sagt om Forsøksgymnaset i Oslo (FGO), skolen uten oppmøteplikt, der elev og lærer hadde lik stemmerett, og «Allmøtet» var skolens besluttende organ. Frihet under ansvar var en selvfølge.

Fra Mosse Jørgensen styrte i 1967 til langt ut på 2000-tallet var skolen kilde til pedagogisk debatt fra konservative. Det ble stilt spørsmål om ungdommer i det hele tatt var i stand til å ta avgjørelser basert på fornuft, og argumentet var at de heller valgte minste motstands vei. At det ikke ble ført fravær, ville i dagens «10 prosent-samfunn» vært uhørt!

– Jeg bodde nærmest på skolen, men så har jeg alltid vært interessert i å lære. Det var selvsagt ikke alle som maktet friheten, men hadde de klart seg gjennom et «normalt» gymnas? Ikke godt å si, mener Aasen.

Elevene hadde heller ikke prøver underveis, men leverte prosjekter, både i gruppe og alene. Mye fra Forsøksgymnaset er implementert i skolen i dag, mener Aasen, som i likhet med de andre elevene på skolen måtte ta eksamen som privatist.

– Det var ikke bare sånn at vi hadde det så lett. For gymnaselever var det krise å være en av dem som ble trukket ut i muntlig norsk. Vel, vi kom opp i alle fag, vi! Alltid! ler Aasen.

Les også: May-Irene fra Jokke åpner utstilling

Felte nesten Borten

Skolen finnes ikke mer, men historien er for bra til å la ligge, enten om man selv gikk var elev eller bare er interessert i historie. I sin forhåndsomtale av boken skriver Cecilie Winger. n:

– Fra første øyeblikk var Forsøksgym kontroversiell og antall presseoppslag i første år mangler sidestykke i norsk skolehistorie. Skolen felte nesten regjeringen Borten. Dette er rett og slett fortellingen om det forunderlige, rufsete, rause, dypt alvorlige, enormt hormonfylte og knisete fenomenet skolen var i de trettisju årene den eksisterte, skriver hun.

Les også: Her er Holmestrands første russekull

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken