Når AUF’ere fra hele landet får slengt i trynet at de spiller offer og trekker Utøya-kortet. Når nye AUFere får kommentarer om at de ikke har kompetanse til å snakke om det. Så er svaret nei.

Vi skal minnes de 77 som mistet livet med respekt og vi skal fortsette den kampen de aldri fikk fullføre. Vi skal aldri si navnene deres for siste gang. Skal vi klare det og ikke minst holde løftet vi ga hverandre om å aldri tie, og aldri glemme så trenger vi en mer åpen debatt.

For det er oss, oss som ikke har noen minner fra terroren, som vil bli nødt til å fortelle videre. Vi må lære oss å kjenne kameratene våre, som hvem de var før de ble revet vekk fra oss. Når mange overlevende opplever at de ikke får en plass i debatten om Høyreekstremisme og 22. juli, da mister vi viktige tidsvitner og perspektiver i debatten.

Det er på tide at vi slipper til enda flere stemmer i debatten, men da må også du ta ordet. Har du noen bra innspill så kom med dem!

Er du respektfull i debatten å ikke kommer med hatefulle ytringer burde du virkelig delta! Du skal få delta uten å få kommentarer som at du misbruker 22. juli til ditt eget beste, du skal få snakke ut uten at du får beskjeden om at du spille politisk mynt på terroren. Vi må snakke mer ærlig om hva terroren var. Det var et politisk motivert angrep på Arbeiderpartiet og AUF. Det var et høyre ekstremt angrep på ungdom som var på sommerleir. Det var motivert av konspirasjonsteorier og fremmedfrykt.

Jeg trekker ikke Utøya-kortet, jeg vil sørge for at de vi mistet ikke blir glemt. Jeg trekker ikke Utøya-kortet, jeg vil gi de overlevende en stemme. Jeg trekker ikke Utøya-kortet, jeg vil at vi skal ta det oppgjør med holdningene som drepte. Jeg trekker ikke Utøya-kortet, jeg vil ha en åpen debatt hvor sannheten kommer fram.

Vi må ha en kollektiv hukommelse. Aldri tie, aldri glemme.