[Nettavisen] Vi skriver nå 2017, og for mange betyr inngangen til det nye året nyttårsforsetter med «tren mer» og «gå ned i vekt» høyt på lista.
Vel og bra. Men som nettsiden The Conversation skriver, det er flere myter og misforståelser om trening og vekttap det kan være greit å avlive før en setter i gang.
Nettsiden har notert seg noen spesielt hardnakkede myter, gjengitt av Side3 Nettavisen:
- Les også: Går ikke mer for Pokémon
Myte 1: Trening er den beste måten å gå ned i vekt på
Det er naturligvis bra å holde seg aktiv, men å trene for å gå ned i vekt er samtidig en av de aller vanskeligste måtene å gjøre det på.
Om du har et underskudd eller overskudd av energi avgjøres i større grad av hva vi spiser og hvilestoffskiftet - altså den mengden energi kroppen forbrenner når den hviler - enn av hvor aktive vi er.
Helsedirektoratet anbefaler at vi er fysisk aktive i minst 30 minutter om dagen. Det er samtidig bare én av fem voksne personer som når det målet.
Og skal du gå ned i vekt gjennom trening anbefaler Helsedirektoratet å være fysisk aktiv i mellom 60 til 90 minutter hver dag.
Det vil si at å gå ned i vekt bare ved å være aktiv vil være urealistisk hardt arbeid for folk flest.
Den beste måten å gå ned i vekt på er gjennom å kombinere næringsrik men kalorifattig mat med normal fysisk aktivitet.
- Les også: – Ikke velg det første og beste
Myte 2: Det skal gjøre vondt
En vanlig oppfatning er at når du du først trener så skal du ta i så det holder. «Er du ikke så støl dagen derpå, så tok du ikke hardt nok i».
Skal du ned i vekt gjennom trening, må du være forberedt på å gjøre mye av det. Men det er ikke dermed sagt at treningen skal være et blodslit.
Ifølge folkehelseinstituttet er helsegevinstene store allerede ved moderat trening, og forebygger blant annet type 2 diabetes, hjerte-karsykdommer, muskel- og skjelettplager og enkelte former for kreft.
Anbefalingen om 60 til 90 minutter med trening for å gå ned i vekt, gjelder trening med moderat intensitet - typisk det vi kaller for mosjon. Det vil si en eller annen form for lettere trening tilsvarende rask gange eller liknende, og innebærer at pusten øker og at hjertefrekvensen øker til 60-75 prosent av det maksimale.
En studie som sammenliknet vekttap i grupper som trente hardt over kortere tid med grupper som trente moderat over lengre tid, fant ingen vesentlig forskjell i vektnedgangen.
Det er med andre ord ikke nødvendig å trene så kroppen skriker om nåde for å gå ned i vekt, men en må være forberedt på å bruke mer tid enn den som trener hardt.
- Les også: Legger lokk på snusen
Myte 3: Bare styrketrening vil hjelpe deg ned i vekt
En sterk og muskuløs kropp er bra for mange ting. Det gjør deg kapabel til å utføre en lang rekke oppgaver over tid, forhindrer skader og holder testosteronnivået oppe. For ikke å snakke om at du føler deg bra.
Den grunnleggende tanken om at styrketrening hjelper deg ned i vekt, er at muskler krever mer energi enn fett, og at hvileforbrenningen er høyere i en muskuløs kropp. Dette er ikke en myte.
Utfordringen er at å bygge muskler krever dedikasjon og mye hardt arbeid, og du må holde det gående. Muskler begynne å svinne allerede etter få uker dersom treningen uteblir.
Om dette ikke høres ut som en plan for deg, er det greit å vite at aerobisk trening eller utholdenhetstrening også er bra for å gå ned i vekt.
Faktisk kom denne studien fram til at utholdenhetstrening var mer effektivt enn styrketrening når det gjaldt vekttap, skriver The Conversation.
Et siste poeng er at det er mer sannsynlig at en fortsetter trening og aktivitet en trives med. Dersom du har større glede av en frisk tur i rask gange enn frisk økt med vektstanga på treningssenteret, bør du kanskje velge turen. (ANB)