Det som skjedde om kvelden i Fossveien 27. mars i 2020 var en ufattelig tragedie.

Det som enda ikke har skjedd i Fossveien over to år senere er en respektløs unnfallenhet og en uforståelig tidsbruk i menneskelig lidelse. Sist søndag var det to år siden Jan Petter Bonde hensynsløst ble meiet ned og drept på sykkeltur i Fossveien. Han hadde ingen sjanse til å unngå bilen som hadde en ruset sjåfør bak rattet. Fram til denne uken har den drøye tidsbruken verken ført til en tiltale mot bilføreren, eller oppstart av lovede og prioriterte trafikksikringstiltak i Fossveien. Hvorfor i all verden skal det ta så lang tid?

Spørsmålet har Jarlsberg stilt, men det er ikke besvart.

Det paradoksale er at ettersom tiden går, og familien ikke har fått mulighet til å få satt et slags punktum for ulykken og dødsfallet, så kan nettopp tidssløseriet føre til at straffen blir redusert for å ha forvoldt en annens død, etter å ha etterlatt forulykkede i en hjelpeløs tilstand, fordi det er så belastende å vente på en dom i saken. Ingen forklaring som akkurat bidrar til å lette på smerten for familie og venner av Bonde.

Så langt er de eneste trafikksikringstiltakene i veien blomster i veikanten der ulykken skjedde. Blomster og lys i veien gjør at folk bremser ned og kjører sakte i respekt. Men andre mer permanente og fysiske tiltak lar fortsatt vente på seg.

«Det som ennå ikke har skjedd er respektløst»

Familiefaren hadde den ulykksalige marskvelden ingen sjanse til å komme unna ruskjøreren, som holdt høy fart. For den vanlige mann i gata virker det rimelig opplagt hva som har skjedd, men selvfølgelig skal en ulykkeskommisjon bestående av erfaring og kompetanse konkludere. Men det er ubegripelig at det skal behøve å ta så lang tid, også sett i lys av at det de to siste årene har vært en langt hyggeligere statistikk for skadde og drepte i trafikken.

Så hva bruker kommisjonen tiden sin på?

Statens vegvesen har riktignok beklaget tidsbruken, men nå har ulykkesrapporten ligget hos politiet siden i fjor sommer, så proppen i systemet har flyttet seg. Politiet sier at en tiltale mot sjåføren nå er like rundt hjørnet. Hva det betyr venter vi i spenning på. Uansett konklusjon og uansett dom burde det ikke være noen grunn til å drøye med sikringstiltakene. De handler ikke bare om det som skjedde, men mye mer om det som helst ikke skal skje igjen, og da er det ingen tid å miste.

Nå bør familien få noen klare svar, sjåføren bør få sin straff og tiltakene må på plass. Fossveien har lenge nok vært et som et åpent sår.

NB: Tiltalen fra politiet ble offentliggjort etter at denne lederen var skrevet.