Gå til sidens hovedinnhold

Vika-parets store løp

Artikkelen er over 7 år gammel

Jimmy Vika fra Holmestrand løp 160 kilometer i helgen – de 60 siste av dem med kona Jeanette tre meter foran. – De siste 13 milene var en ekstrem påkjenning, sier Jimmy, som ikke var i toppslag.

Ekstremløpet TEC 100 er 16 runder á 10 kilometer i og utenfor småbyen Täby nord for Stockholm. Jimmy Vika fra Holmestrand overkom utmattelsen som en av til sammen fem nordmenn.

– Det var brutalt, mildt sagt, sier Jimmy til Jarlsberg.

Vikas forrige lengste løp var da han la bak seg de 92 kilometerne fra Rena til Lillehammer i fjor høst. Han bestemte seg for å delta på TEC (Täby Extreme Challenge) kun fem uker før løpet, og på grunn av utenlandsreise i jobben og to ukers sykdom ble det kun to uker med tilstrekkelige forberedelser.

– De siste 13 milene var en ekstrem påkjenning. Jeg fikk store mageproblemer og slet med det i mange timer, forteller Vika.

– Men jeg hadde bestemt meg. Jeg skulle fullføre. Det viser hvor viktige det mentale er, legger han til.

Kona var hare

De siste 60 kilometerne hadde han kona Jeanette tre til fem meter foran. Hun var påmeldt som såkalt "pacer", eller hare, og skulle egentlig "bare" løpe annenhver mil. Hennes lengste løp tidligere er maraton.

– Det eneste fokuset var å få ham fram. Det var viktig å motivere ham med de rette tingene. Han måtte tenke positivt – heller på hvor langt han hadde løpt enn hvor langt han hadde igjen. 30 kilometer er jo ingenting når du allerede har løpt 130 kilometer, forteller Jeanette.

Forbrant 12-14.000 kalorier

For Jimmys del varte løpet i bortimot 22 timer etter løpsstart klokken 9. Natta ble mørk, våt og kald. 55 av 100 startende brøt underveis. Mange faktorer tapper kroppen for energi underveis.

– Jeg har regnet ut at jeg forbrant 12-14.000 kalorier, og du klarer jo ikke å få i deg så mye underveis. Utfordringen er å få i seg nok, og ikke for mye, beskriver Jimmy.

Det var helsepersonell langs løypa som tok seg av de som ikke tålte påkjenningen. Men Jimmy følte seg ikke redd for helsa underveis.

– Det er utrolig hvordan kroppen er skrudd sammen og hvor lenge du kan presse den uten at det er helsefarlig, så lenge du får i deg nok mat og drikke, forteller han.

– Vil du gjøre noe slikt igjen?

– Hadde du spurt for et døgn siden, ville jeg svart nei. Men jeg vil nok gjøre noe liknende igjen, innrømmer Vika, som har det legendariske ultraløpet Western States i USA som sitt store mål.

Holdt det hemmelig

To dager etter løpet forteller han at knær og ledd begynner å komme tilbake til normalen, men at han fortsatt har vondt i muskulaturen.

– Og jeg er fortsatt litt surrete i huet. Jeg regner med at det tar en uke å komme tilbake til normalen, sier han.

Jimmy og Jeanette holdt løpsprosjektet hemmelig på forhånd.

– Det var kanskje greit, så ikke foreldre mistet nattesøvnen, sier Jimmy og ler.

– Det har vært morsomt å teste grensene. Selv om man tror kjelleren er nådd, har man egentlig bare begynt, avslutter han.