Holmestrand: Å gi barnet navn, er ikke bare bare. Noen går for det trauste og tradisjonelle, noen kaller opp krabatene etter besteforeldre. Noen tenker at vidunderet skal ut i verden og derfor må hete noe internasjonalt. Andre igjen mener at ungen er så unik at den må ha et dertil unikt og oppsiktsvekkende navn.

Musikere og andre kreative sjeler har hatt en tendens til å havne i siste kategori. For eksempel heter barna til Frank Zappa for Moon Unit, Dweezil, Ahmet Emuukha Rodan og Diva Muffin. Lily-Rose Melody er datter til sanger Vanessa Paradis og skuespiller Johnny Depp, mens den ene av skuespiller Nicolas Cages sønner har fått Supermanns kryptonske navn Kal-El.

Gründer, Tesla-etablerer og eksentriker Elon Musk er vel den som ligger fremst i løypa når det gjelder kreative navnevalg. Såpass annerledes tenkende som den Sør-Afrika-fødte mangemilliardæren har vist seg å være, er det kanskje ikke så rart at to av barna hans heter Exa Dark Sideræl (eller Y, som foreldrene kaller henne) og X AE A-XII (familien bruker visstnok kortversjonen X på gutten).

Også blant bedrifter er det mange spesielle, og ikke alltid så forståelige, navnevalg.

Innimellom virker det som at både statlige og private bedrifter gir hauger av penger til PR-byråer, som har forført dem med kommunikasjonssvada om profilering, purpose, vyer og branding – og fått dem til å skifte ut fullt fungerende navn med ett eller annet kort og rart og gjerne rettskrivingsmessig langt ute på feil jorde.

Høgskolen i Oslo og Akershus ble til OsloMet, Statoil ble Equinor, trafikkdelen av NSB ble til Vy, og i sommer kom nyheten om at det nye verdenshavssenteret i Bergen skal hete O.

En eller annen har sannsynligvis tjent seg søkkrik på å få bedrifter til å plassere et 1-tall bak navnet sitt, slik som Apotek 1, SpareBank 1 og ikke minst prakteksemplaret på tullete navn: Fjord1.

Et lyst PR-hode hadde sikkert tenkt: «Aha, det uttales fjorden!». Eneste problemet er at fergeselskapet bruker nynorsk i all profilering, slik at Fjord1 strengt tatt skal uttales fjordein. Men pytt, det er jo så framoverlent og kreativt med dette 1-tallet ...

Én ting er at stadig flere bedriftsnavn både er rare og ser – i alle fall slik umiddelbart – meningsløse ut. Noe annet er det når navnet er skrevet på en måte, men uttales på en annen.

I fjor ble Hydros valsevirksomhet solgt til det amerikanske investeringsselskapet KPS Capital Partners, og konsernledelsen til verket i Holmestrand sitter nå i Tyskland.

Da det ble kjent at det nye navnet på valseverket er Speira, var det mange som stusset litt. Speira, hva er nå det for slags navn, da?

Konsernet forklarte at speira er gresk for spiral, og valgt blant annet fordi det er inspirert av formen på aluminiumsspoler.

Ifølge dem symboliserer navnet også bærekraft og – direkte oversatt fra engelsk – «en nyskapende evne til å optimalisere livssyklusen og dermed ikke bare gi et avgjørende bidrag til å beskytte vårt globale klima, men også gi et viktig bidrag til lønnsomheten i selskapet vårt».

Ja vel, ja. Imponerende forklaring, men kanskje ikke så altfor oppklarende. Sikkert helt gresk for noen. Men for all del ... «Så får vi bare prøve å ikke si Hydro, men Speira framover da», sa vi til de lokale valseverksjefene i Holmestrand.

Men da fikk vi til svar, med noe som muligens var antydning til en lett unnskyldende tone i stemmen, at riktig nok skrives det Speira, men skal uttales Spira.

Ja ja, slik kan det selvsagt gå når utenlandske konsern inntar Norge. Men når både navnet i seg selv og uttalen av det må forklares, kan det nok være litt slitsomt for den lokale ledelsen i den største private bedriften i kommunen.

Såpass diffust var/er navnet, at da Hydro Aluminium-skiltet i krysset Langgaten-Weidemanns gate ble skiftet, sto det sannelig Speria på det.

Fremdeles hører vi nyhetsopplesere på distriktssendinga på NRK si Speira med tydelig e. Det samme gjøres i møter av lokalpolitikere, kommunale byråkrater, ledere i andre bedrifter – og til og med valseverkets egne ansatte. I sommer valset mange av dem rundt med kjeledresser med Hydro på ryggen, så det er kanskje ikke så rart at de ikke helt har vent seg til Speira og Spira-uttalen.

Enkelte klarer å rette seg selv – «Speira, øh ... Spira» – men noe sier meg at i alle fall noen i den lokale fabrikkledelsen i det stille tenker på hvor mye enklere det hadde vært med et litt mer logisk fabrikknavn. I alle fall et som uttales slik det skrives.

De kan trøste seg med at mange i Holmestrand nok uansett kommer til å kalle valseverket for Hydro i lang tid framover.