"Farlig avfall" er ord som forståelig nok kan skape bekymring og debatt. Derfor er det viktig å vise hvordan vi jobber for å vurdere risikoen for natur og miljø ved Langøya.

I den gjeldende tillatelsen for avfallsdeponering på Langøya har NOAH tillatelse til å deponere farlig avfall opp til havnivå i Sydbruddet.

Fra havnivå og til 16 meter over havnivå er det tillatt å deponere ordinært avfall. NOAH har i lang tid utviklet og tilpasset sin avfallsbehandling slik at alt avfallet, også det farlige, nå tilfredsstiller kravene i avfallsforskriften for ordinært avfallsdeponi. Det betyr at miljørisikoen ved å deponere stabilt ikke-reaktivt farlig avfall over havnivå i Sydbruddet ikke vil være endret sammenlignet med det ordinære avfallet som det per i dag er tillatt å legge der.

Når vi vurderer risiko for utslipp fra deponi, er to aspekter viktige: God kunnskap om avfallet som skal deponeres og god forståelse av berget som en geologisk barriere mot vanninntrenging.

Gjennom flere tiår har NGI– Norges Geotekniske Institutt jobbet med prosessen og deponiene på NOAH Langøya. Både avfallet og den geologiske barrieren er kartlagt og testet i detalj både i laboratoriet og i felt. På oppdrag fra NOAH har vi utarbeidet en miljørisikovurdering for Sydbruddet på Langøya, og vår konklusjon er at tiltaket ikke vil føre til endring i risikobildet for naturmiljøet utenfor Langøya.

Som en del av risikovurderingen har vi bygget opp en 3D grunnvannsmodell for å vurdere spredning av forurensning via grunnvann til Holmestrandfjorden. Modellen er et sentralt verktøy for å vurdere framtidig risiko for forurensningsspredning fra deponiet. Resultater fra modelleringen viser at forurensningstransporten fra deponiet og til sjø er svært beskjeden. Arbeidet med grunnvannsmodellen er kvalitetssikret av NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, som har relevant hydrogeologisk kompetanse.

Grunnvannsmodellen viser at det er en begrenset mengde vann som går via bergmassen og til sjø.

Dette er fordi en har etablert barrierer som gjør at det meste av vannet vil renne av på topptettingen. For den begrensede vannmengden som går gjennom topptettingen, er det også et viktig poeng at avfallet som ligger i deponiet over havnivå vil være stabilt og lekke lite. Modellen har også beregnet om tetningsbarrieren vil være funksjonell og effektivt også i et langtidsperspektiv, og konklusjonen er at veldig lite miljøgifter vil spres i vannet.

NGI gjennomfører også overvåkning av den geologiske barrieren på Langøya. Dette arbeidet vil fortsette så lenge miljømyndighetene setter krav om det. Overvåkingen vil avdekke spredning gjennom sprekkesoner i berggrunnen fordi brønnene i overvåkningsprogrammet nettopp er plassert målrettet i sprekkesonene.

Etter avslutning vil en robust topptetting, som vil være mer omfattende enn det veiledningsmateriellet som myndighetene legger opp til, hindre det aller meste av nedbøren å gå inn i deponiet.

I kalkstein kan det forekomme karstdannelse, som betyr at vann løser opp kalksteinen og lager hulrom. Karstdannelse kan kun skje om vann strømmer i systemet og at vannet er ionefattig. Ionefattig vann er vann uten mye løste salter. Ingen av disse forutsetningene er til stede på Langøya.

Den endelige løsningen vil også ta også høyde for effekter av mer ekstremvær, som mer erosjon og stormflo, samt påvirkning av eventuelle jordskjelv. Jordskjelvanalysen viser at deponiet på Langøya betraktes som stabilt, og det vil kun forekomme veldig små forskyvninger under et jordskjelv.

Vurderingene er gjort i henhold til europeiske standarder for denne type konstruksjoner.

En liten andel nedbør vil kunne gå gjennom topptettingsløsningen. Her vil det bli lagt et dreneringslag som vil føre sigevannet nordover på Langøya, hvor det vil bli renset før utslipp til sjø. Dette vannet analyseres for elementene som finnes i deponiet, og man kan kontrollere både vannmengder og vannkvalitet.

Som eksternt firma er NGI trygge på at den løsningen som er valgt på Langøya oppfyller myndighetenes krav og ikke vil endre risikobildet for naturmiljøet utenfor Langøya – verken på kort eller lang sikt.