Holmestrand: Politikernes bekymring for skolen og skolehverdagen var tydelig under møtet i kommunestyret sist onsdag. Det er litt for mange piler som peker feil vei, samtidig som økonomien heller ikke gir oppløftende framtidsutsikter.

– Totalt er avviket mindre enn i fjor, men helse og skole har byttet plass. Et overforbruk på 11 millioner kroner for skolen i første halvår får varselklokkene mine til å ringe. Når vi ser en del av funnene i kvalitets- og utviklingsmeldingen opp i mot økonomien blir jeg bekymret for den oppvoksende slekt. Vi har etter hvert mange gode skolebygninger, men innholdet må stå i stil, og jeg er redd vi må begynne å kutte i innholdet, sa Alf Johan Svele (H) da kvartalsrapporten lå på bordet.

Tre saker som berører skole

I kommunestyret lå både Handlingsplanen for et trygt og godt skolemiljø, og den årlige Kvalitets- og utviklingsmeldingen for grunnskolen til behandling før kvartalsrapporten kom opp.

Til handlingsplanen tok Julie Guttormsen (MdG) opp mobilbruk i skolehverdagen.

– Jeg vil sette fokus på digitale krenkelser. Mange lærere opplever dette som vanskelig. Det foregår jevnlig brudd og krenkelser av barns personlige vern. Bilder havner på sosiale medier, og elever føler seg både utsatt og utrygge, sa Guttormsen, som foreslo at lærere og ledelse ved kommunens ungdomsskoler skulle vurdere å innføre mobilfri skoledag begrunnet i at det jevnlig foregår brudd og krenkelser av barns personvern ved at elever i friminuttet tar bilder og film av medelever og legger dette ut på sosiale medier, noe som strider imot GDPR.

– Med dagens reglement får lærerne ikke forhindret at slike overtramp skjer. Mobilfri skoledag kan bidra til å redusere at barn og unge krenkes i digitale medier. Hver enkelt lærer bør selv i undervisningen kunne bestemme om bestemmelsen kan fravikes på bakgrunn av pedagogiske eller elevrelaterte hensyn, heter det i forslaget, som ble vedtatt mot 12 stemmer.

Stemte i mot gjorde: Maurstad (Uavh), Svele (H), Leet (H), Hjelmtvedt (H), Skog (H), Tunheim (H), Brekke (H), Wike (H), Roso (H), Svele (H), Sundling (H) og Herland (H).

Bred støtte til restriktiv bruk

Knut Vidar Hoholm (KrF) og Lars Gunnar Lingås (Rødt) støttet forslaget fullt og helt.

– Vi må være mye mer bevisst bruk av skjermer i skolen, og en kontrollert bruk av telefoner i skolehverdagen er viktig, mente de.

– Det må være åpning for å bruke telefon i pedagogisk begrunnet sammenhenger. Politiet advarer mot stadig grovere vold, også på ungdomsskolenivå. Vold som filmes for å oppnå status. Å ha kontroll på mobiler også i pauser mener jeg er viktig. Det er viktig å gi makten tilbake til skolen når det gjelder bruk av mobil eller ikke. Det er ikke slik at mobiltelefonen er alle gode tings verktøy. Barn bør også leke og prate mer sammen, ikke bare å gå rett på snapchat, kommenterte Jan Fredrik Vogt (FrP).

Alexander Leet (H) etterspurte regelverket for bruk av telefon i skolen, og fikk svar fra kommunalsjef Inga Marie Klæbo Faleide at dette er opp til den enkelte skole å avgjøre.

LES Camilla (22): Historisk ung varaordfører i Holmestrand

Fag, mobbing og frafall

Til tilstandsrapporten for grunnskolen kommenterte flere sine bekymringer rundt et økende fravær, utstrakt bruk av ufaglærte i skolen, synkende resultater og mobbing.

– Det er et økende fravær, særlig etter koronaen, og resultatene kunne vært bedre. Er dere fornøyd med grunnskolepoeng og resultater, og hvordan jobbes det videre?, ville Kari Brekke (H) ha svar på.

– Grunnskolepoeng er varierende og synkende, det er vi ikke fornøyd med. Det er satt i gang et arbeid rundt dette med alle ungdomsskolene, og vi er spent på resultatene for de nasjonale prøver framover, svarte kommunalsjefen.

Knut Vidar Hoholm skulle ønsket i all den informasjon som blir gitt en mer tydelighet på hva ledelsen er minst fornøyd med og hvilke tiltak som er gode for å nå målene.

– Noe mer rundt hvorfor og hva på de grafene som peker nedover, hadde hjulpet oss som politikere, pekte han på.

– Jeg opplever rapporten litt skjønnmalt, vi må erkjenne utfordringene vi har, og de går ikke bare lønn, men også status og arbeidsforhold for lærerne, men akkurat nå etter streiken er tilliten på frysepunktet, fortsatte Jan Fredrik Vogt.

LES Gjøklep i Klassequizen: – Vi håper på Vestfold-finale

Kristine Ganz (Ap ga skryt til en hardt presset sektor.

– Dette er målrettet jobbing. All honnør til alt som er bra, og det er mye, men heller ingen tvil om vi på flere områder ikke er i mål både når det gjelder frafall, grunnskolepoeng og karakterer. Disse to årene har satt sine spor. Hvor barna ligger an akkurat nå er ikke lett å vite, for to år med hjemmeskole det merkes, sa Ganz.


Med stor klump i magen

– Da jeg leste rapporten var det med en stor klump i magen. At over 20 prosent ikke er motiverte vil kunne bety stryk i fag og frafall etter hvert, poengterte Espen Watne Andresen (uavh.).

Han fortsatte med at inneklima flere steder er en gjenganger, og at alt dette henger sammen.

– Det er vanskelig å overbevise ungene om viktigheten av å ta skolen på alvor hvis vi ikke klarer det selv. Det er vi politikerne som svikter barna våre, det er ikke lærerne. Det skal kuttes mer, selv om det egentlig ikke er mulig. Vi har ikke råd til å drifte skolene våre, eller så er det noe vi gjør helt feil. Vi må bare erkjenne at vi har store mangler i skolene våre, sa Watne Andresen.

Fredrik Christensen (Ap) ville ha utdypet hva som menes med manglende kompetanse hos mange vikarer vikarer.

– I de tidene vi har vært i den siste tiden har det nesten vært umulig å få tak i vikarer. Vi har dessverre mange som ikke har de fagene de skulle ha i sin undervisning, det må vi erkjenne. Mange av skolene er nesten glade for at de får noen til å vikariere i det hele tatt. Alle blir på forhånd sjekket med politiattest og vandel, men det er krevende, og jeg kan heller ikke se den store bedringen framover i tid, svarte kommunalsjef Inga Marie Klæbo Faleide.

LES Opplever at noen stjeler, tjuvlåner og ødelegger el-sparkesykler: – Nå er det nok!

Flere blir mobbet

Elevundersøkelser viser at det i all hovedsak er et godt psykososialt miljø i Holmestrandsskolen, men de avdekker også at det er enkeltelever som opplever seg mobbet og eller krenket. Samtlige skoler skal ha et sterkt fokus på skolemiljøet og på forebyggende innsats.

Skolene skal ha nulltoleranse for mobbing og krenkelser.

Undersøkelser som det vises til i rapporten forteller at 78 prosent ikke har opplevd mobbing. Det vil si 1.208 elever. En sjelden gang sier 238 elever at de har opplevd mobbing (15%). 44 elever svarer at de har blitt mobbet 2-3 ganger i måneden (3%), mens 1,7% - 26 elever svarer bekreftende på en gang i uken. Men det er også 29 elever som svarer at de har blitt mobbet flere ganger i uken (1,9%).

Skal ha en overordnet plan

– Det er viktig at kommunen har en overordnet plan mot mobbing og krenkelser i skolen. Ved at denne planen etterleves, sikrer man et ensartet og likeverdig grunnlag for å forebygge og håndtere saker som omfattes av Opplæringslovens kapittel 9 A. Oppmerksomhet og oppfølging er et lederansvar, og det forventes at planverket jevnlig gjennomgås slik at alle elever og ansatte til enhver tid vet hvilke retningslinjer som gjelder og hvilke plikter den enkelte har, heter det.

LES Ruth, Sophie og Alma ble lesevinnere