Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Juni er pridemåneden. Pride, eller Gay pride, har sin bakgrunn i de opprøret som homofile, bifile, tranpersoner og støttespillere startet etter en rassia mot klubben Stonewall der homofile vanket. Dette skjedde i slutten av juni 1969 og førte til en massebevegelse for å sikre homofile, bifile og transpersoners rettigheter. Litt over femti år etter markerer vi Pride, en feiring av mangfold, i kjønnsuttrykk, seksualitet og kjærlighet, men også en markering av kampene som gjenstår.
Internasjonalt er det fortsatt mange land der det ikke bare er vanskelig, men også forbudt, å være seg selv. I noen land risikerer man dødsstraff som homofil, men faktisk er det så mange som 40% av FNs medlemsland som fengsler homofile. Norge har samarbeid med mange av disse landene. Homofiles rettigheter må være tema i Norges internasjonale arbeid!
Sjokkerende uttalelser om kongehuset på direktesendt TV: – Vi beklager
Selv om vi har kommet langt i Norge når det gjelder rettigheter for homofile, bifile og transpersoner så gjenstår det mye arbeid. Vi vet at unge homofile opplever mer hets, trusler og sliter mer psykisk enn heterofile. Helsetilbudet for transpersoner i Norge er begrenset og nåløyet er trangt. Fordommer kommer stadig til uttrykk i sosiale medier, eller ved at regnbueflagget, homobevegelsens symbol, har blitt ødelagt i noen kommuner som har valgt å flagge med regnbueflagg i juni.
Derfor er Pride fremdeles viktig. Det er viktig at vi synliggjør mangfoldet, at vi viser støtte og det er viktig at vi tar de politiske kampene for et mer likestilt samfunn. I år blir det ikke noe stort Pridetog og derfor er min oppfordring til deg å bruke Pride 2020 til å vise din støtte og tilegne deg kunnskap. De kan du gjøre digitalt, sosialt, politisk, i hverdagen og til fest. Happy Pride!
