Tone vil gi Joakim og andre unge en ny start på landet

PILOTPROSJEKT: Tone Kosberg i Langelistiftelsen ønsker å bygge opp et nytt bo- og aktiviseringstilbud for vanskeligstilte unge. Joakim (23) er første beboer.

PILOTPROSJEKT: Tone Kosberg i Langelistiftelsen ønsker å bygge opp et nytt bo- og aktiviseringstilbud for vanskeligstilte unge. Joakim (23) er første beboer. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Mange unge faller utenfor "a4-livet". Tone Kosberg har en plan for å hjelpe dem.

DEL

HOLMESTRAND: Et bo- og aktiviseringstilbud for unge mellom 18 og 30 år med såkalt sammensatte livsutfordringer. Det er ideen bak pilotprosjektet Langelistiftelsen-gründer Tone Kosberg ønsker å sette i gang på småbruket i Langeliveien. Prosjektet innebærer bygging av såkalte minihus eller hjertehjem i et skogholt på eiendommen. (Mer om stiftelsen i faktarammen lenger ned i saken.)

Rus og psykiatri

– Ofte ser vi at disse unge har en problematikk innenfor områdene psykisk helse og rus, men det er selvfølgelig også andre faktorer som kan spille inn på en slik måte at de føler de ikke klarer å passe inn i, eller håndtere, det typiske “A4 samfunnet” vi lever i, sier Kosberg.

23 år gamle Joakim (ønsker ikke etternavnet i avisa, red.anm.) er den første som har flyttet inn på gården. Og han trives veldig godt.

– Det er mye bedre å bo her på landet enn i byen, for å si det sånn, sier han.

LES OGSÅ: Jan Fredrik bor i lavterskelbolig: – Ingen bør være redde for å gå forbi her

Flere år bak murene

Joakim forklarer at hans største motivasjon er å komme seg bort fra det gamle miljøet og å få en ny start på livet. På grunn av blant annet ADHD ble det vanskelig å følge det samme skoleløpet som alle andre. Det, forteller han, førte sakte men sikkert til at han havnet i feil miljø da ungdomsskolen var ferdig. Da sto han på bar bakke.

– Jeg fikk ikke den oppfølgingen jeg trengte før siste halvdel av tiende klasse, men det var jo litt sent, forteller han. Etter ungdomsskolen prøvde han å starte på videregående, men droppet ut etter fjorten dager.

Mange år senere ble han kategorisert som ung ufør og hadde lite å fylle dagene sine med.

– Da er det kort vei til å finne på noe sprell isteden. Rastløsheten kicket inn og jeg fikk litt problemer med både politiet og alkoholen, innrømmer Joakim.

(Saken fortsetter under bildet)

AKTIV: Joakim (23) får brukt sine praktiske evner på gården. Han forteller at han vil bort fra det gamle miljøet og trives godt på landet.

AKTIV: Joakim (23) får brukt sine praktiske evner på gården. Han forteller at han vil bort fra det gamle miljøet og trives godt på landet. Foto:

Fikk hjelp i fengselet

Det var først da han ble satt bak murene at han klarte å takle skolepensum.

– Da var jeg alene i et rom og fikk den roen og oppfølgingen jeg trengte for å kunne konsentreremeg. Jeg har fullført to og et halvt års studiespesialisering gjennom forskjellig fengsler, så det varflott, sier han.

Men ved endt soning fikk tilbudet om skolegang en brå slutt. Dermed mangler han et halvt år for å kunne fullføre videregående.

– Det er ingen som kan hjelpe meg å fullføre nå, jeg kan ta voksenopplæring, men det fungerer ikke for meg som trenger ro og mer oppfølging.

– Så hvis du hadde havnet i fengsel igjen, så ville du fått hjelp til å fullføre studiene?

– Ja, men jeg ønsker ikke lenger å være i det miljøet. Mange blir ensomme, det skjer noe med psyken din, som trigger ting som ikke er samfunnsnyttig.

LES OGSÅ: Lavterskelboligene skal trolig flyttes. Naboene vet hvor de ikke vil ha dem.

Praktiske talenter

Men Joakim har haugevis med andre praktiske talenter. Han har impregnert hele lavvoen vi sitter inne i og har blitt en racer på traktoren på gården. I tillegg har han fått seg en firbeint venn han skal passe på og gi omsorg.

– Jeg kan ikke gå tilbake til det miljøet nå som jeg har King, sier han og titter ned på valpen. Smilet er bredt.

Tone Kosberg mener det er viktig å fange opp folk i Joakims situasjon mens de fremdeles er unge slik at problemene ikke eskalerer til det uhåndterlige.

– Et opphold på gården her skal ha en forebyggende effekt – vi må forsøke å bremse utvikling av ensomhet, depresjoner, selvskading og økende rusmisbruk som kan følge med når man havner utenfor. Her skal vi sørge for inkludering i fellesskapet, mestringsfølelse og det å bygge selvstendige individer over tid. Selv om det allerede finnes noen tiltak på disse områdene, opplever mange i målgruppen at de faller mellom disse tilbudene, forteller Kosberg.

Hun er opptatt av at både ungdommene og deres pårørende skal oppleve å bli sett og hørt.

(Saken fortsetter etter bildet og faktaboksen)

HJERTEHJEM: Her ser Tone Kosberg for seg at det kan etableres flere små boliger for potensielle beboere. Det blir etter konseptet minihus eller hjertehjem, som Kosberg kaller dem.

HJERTEHJEM: Her ser Tone Kosberg for seg at det kan etableres flere små boliger for potensielle beboere. Det blir etter konseptet minihus eller hjertehjem, som Kosberg kaller dem. Foto:

Langelistiftelsen

  • Veldedig og aktiv stiftelse, grunnlagt av Tone Kosberg i 2015.
  • Basert på Kosbergs småbruk i Langeliveien 52.
  • Jobber innenfor frivillighet, inkludering og mangfold.
  • Målgruppene er vanskeligstilte unge voksne og vanskeligstilte barn og deres foreldre.

Kilde: Langelistiftelsen.no

Dyrekjøpte erfaringer

Ideen bak stiftelsen kom i 2013, men veien har blitt til mens hun har gått. Kosberg har selv dyrekjøpte erfaringer med psykiske problemer i nær familie. I vinter begynte hennes egne krefter å renne ut, etter det hun kaller en lang periode i konstant alarmberedskap.

Samtidig opplevde hun at det som pårørende var vanskelig både å få hjelp og å bli trodd av det offentlige.

– Det finnes tydeligvis ikke noe hjelpetilbud som kan hjelpe deg på kort tid. Jeg ble så fortvilet og desperat fordi jeg ikke fikk den hjelpen jeg trengte der og da, og endte opp med å legge hele småbruket ut til salgs, forteller hun.

– Det er så ufattelig mange flere barn og foreldre der ute som jeg vet faller mellom alle stoler fordi det ikke finnes mange nok, og heller ikke tilstrekkelig sammensatte tilbud som fanger dem opp, forteller Kosberg.

– Jeg får ikke lagt hele rammen rundt puslespillet alene, men jeg kan bidra som en liten brikke i det hele, sier hun.

LES OGSÅ: Tones juleverksted er ikke for hvem som helst

Ser potensialet

Gården der Langelistiftelsen holder til er én av 13 spkalte “Inn på Tunet"-gårder (IPT) i Vestfold. Dette er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk.

–  Unge med såpass sammensatte og alvorlige problemstillinger i livet som de vi her snakker om, og som ikke passer inn i de vanlige A4 jobbene de fleste av oss har – de blir ofte stemplet, eller får benevnelsen “ung ufør”. Men faktum er at disse utsatte unge kan bidra med svært mye samfunnsnyttig. Utfordringen ligger i å både ta seg tid til å se potensialet i dem, samt bruke de ressursene som er nødvendig for at de skal få lov til å yte på egne premisser. De er på ingen måte uføre sånn som jeg ser dem. Med de riktige rammene rundt seg, kan de få en tilpasset jobb hvor de kan få brukt alle ressursene de tross alt har, forklarer Kosberg.

Via en nylig inngått intensjonsavtale om samarbeid med vekstbedriften Smiløkka Arena, som tilbyr arbeid og fellesskap for personer på uføretryd, håper hun de kommende beboerne på gården får bruke sine talenter og bidra til samfunnet slik de ønsker.

– Jeg kan huse dem, lage et inkluderende fellesskap, og gi dem en meningsfull fritid. Smilløkka Arena kan gi dem jobb og faglig utvikling, sier Kosberg.

LES OGSÅ: Her må alle medlemmer skrive under på at de kan bli dopingkontrollert

Til Fylkesmannen

I slutten av september skal hun legge fram pilotprosjektet sitt for Fylkesmannen i håp om å få hjelp til å dra i gang prosjektet.

– Jeg krysser fingre og tær for at samfunnet ser verdien av det jeg har startet opp, sier hun.

Artikkeltags