Den utrolige naturopplevelsen ved å få sin første fisk på kroken, blir for noen varende livet ut. Det å utforske livet i fjæra og på havbunnen er fascinerende og spennende, og minner oss om en verden som ikke er så kjent for oss, men som dekker ca. 70% av jordoverflaten og står for 50% av verdens oksygenproduksjon. Men havet som økosystem er under press på grunn av menneskelig påvirkning, og her ved Oslofjorden er fiskebestanden i tilbakegang, ifølge Havforskningsinstituttet.

De marine dyras oppvekstområder, eksempelvis ålegrasengene er overgrodd av alger, på grunn av menneskeskapt forurensning fra næringsstoffer som nitrogen og fosfor. Dette fører blant annet til nedgang i torskebestanden, der ålegrasenga er småtorskens leveområde. Når ålegrasenga forsvinner, finner den ikke mat og den mister sitt skjulested mot rovdyr. Det haster med tiltak, og det er naturlig å derfor se på hvilke kilder som medfører utslipp av nitrogen og fosfor til fjorden.

Det ble opplyst denne uken av administrasjonen i Holmestrand kommune at arbeidet med å oppgradere det kommunale avløpssystemet kommer til å være tidkrevende grunnet prinsippet om at kostnaden skal dekkes av kommunens innbyggere (selvkost og kommunale avgifter). Det er et stort behov for å begrense overløpsutslipp og å separere spillvann og overvann, slik at renseanleggene ikke flommer over ved store nedbørsmengder. Kommunen har tiltakene, men mangler penger.

Å innføre nitrogenrensing ved renseanleggene vil også bidra til å begrense tonnevis med nitrogenutslipp til fjorden. Men prislappen på dette ligger på over hundre millioner, og kommunen vår er blakk. For å få fortgang i gjennomføringen av tiltak, må det øremerkes penger fra regjeringen.

Og ikke bare i Holmestrand sitt tilfelle, men for kystkommunene langs Oslofjorden. Bare i løpet av året 2019 ble 19 800 tonn nitrogen sluppet ut fra lekkasjer på avløpsnett og fra norske kommunale renseanlegg (SSB). Øremerkede midler til tiltak for å redusere avrenning i jordbruket må også styrkes ytterligere, ikke bare for fjordens del, men også for at vi skal bevare en god kvalitet på drikkevannene våre.

Innen industri er vi nødt til å kartlegge hvilke utslippstillatelser av nitrogen og fosfor bedriftene er utdelt. Noah Langøya alene slapp ut i 2020 50 tonn nitrogen, ifølge norskeutslipp.no. Utrolig nok har de fått lov av Miljødirektoratet til å slippe ut 73 tonn nitrogen årlig til fjorden, mens direktoratet samtidig melder om kraftige tiltak for å redde ålegrasenger og sukkertareskog. På etterspørsel fra Miljødirektoratet, søker i dag Noah om videre forlenget drift på Langøya, for å lagre farlig avfall over kote 0. Dette betyr fortsatte utslipp av nitrogen til fjorden, og øya vil for alltid være forbundet med miljørisiko.

I tillegg til overgjødsling og utslipp av næringsstoffer, bidrar også bunntråling til at fiskens leveområder ødelegges. Gjennom tiår med kunnskap om risikoen ved utslipp, overfiske og bunntrål, har vi forvaltet naturen som om den er upåvirkelig for våre inngrep og utslipp. Den naturlige balansen i stoffenes kretsløp er forstyrret, og det ser ut som at det er du og jeg som sitter igjen med regninga for jobben som nå må gjøres med oppryddinga.

Jeg håper, at barn av neste generasjon også skal få oppleve gleden ved å fange sin første fisk i Holmestrandsfjorden.