Motarbeider et ulmende jødehat

Artikkelen er over 15 år gammel

– Jødehat er et økende problem i Europa idag, sier Lars Gunnar Lingås. Han er nestleder i Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz. Han har også hatt ansvaret for etableringen av et nytt studium om Holocaust ved Høgskolen i Vestfold.

DEL

HOLMESTRAND: Lars Gunnar Lingås er nestleder i Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz. Denne organisasjonen har sørget for at nærmere 70.000 norske skoleelever har fått svært sterke møter med den tidligere konsentrasjonsleiren Auschwitz og andre leire der jødeutryddelsene fant sted under 2. verdenskrig.

– Det har skjedd at vi har hatt med nynazister på våre turer. Noen av disse har snudd fullstendig om etter å ha opplevd utryddelsesleirene og utstillingen på museet, sier Lingås.

Han er overbevist om at turene til konsentrasjonsleirene er verdifull læring fordi de unge opplever noe istedet for å bli fortalt noe av en lærer i et klasserom.

Også skoleklasser fra Holmestrand og Hof har deltatt i disse reisene.

Økende problem

Lingås erkjenner at jødehatet igjen er økende i Europa.

– Her i Norge er nok andre typer rasisme et større problem. Men vi ser at det ulmer i anti-semittismen i andre europeiske land. I Sverige har jødehatet blitt et betydelig problem. Det samme er tilfelle i de tidligere østblokklandene og i Frankrike. Flere synagoger er blitt påtent i Frankrike. Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz gjør en verdifull innsats for å bekjempe denne tendensen her i landet, fastslår Lingås.

Politiet har uttalt at nynazistene i Norge øket sin aktivitet i Norge betydelig fra 2002 til 2003.

Nytt studium

Fortsatt lever det nordmenn som opplevde Holocaust. Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz har imidlertid fått en utfordring i og med disse vitnenes økende alder.

– Vi ser at «tidsvitnene» nå begynner å bli for gamle for å delta på bussturene til de tidligere konsentrasjonsleirene. Alle er nå over 80 år. Flere av dem er likevel fortsatt meget oppegående, og de kan fortsatt bidra, men i en litt annen setting, sier Lingås. Til høsten skal han stå som fagansvarlig for et nytt studium ved Høgskolen i Vestfold. «Holocaust og menneskeverd i historisk og aktuelt perspektiv» er tittelen på deltidsstudiet over ett år.

– «Tidsvitnene» kan fortsatt fortelle sine sterke historier i dette forumet. Studiet har plass til 20 studenter og er allerede halvfullt, sier Lingås.

Lingås arbeider for å skaffe velkvalifiserte forelesere til studiet, som er rettet mot lærere og andre som arbeider med ungdom.

– Disse formidlerne har en viktig rolle. Det er viktig at lærdommen knyttes opp mot realiteter i elevenes hverdag. Rasisme og anti-semittisme kan for eksempel knyttes til mobbing, noe mange elever har et forhold til, påpeker Lingås.

Kritikk mot Israel

Lingås understreker at det ikke må settes likhetstegn mellom jødehat og kritikk mot regjeringen i Israel.

– Det må helt klart være legitimt å kritisere det regjeringen i Israel foretar seg i utenrikspolitikken. Å kalle dette jødehat, blir helt galt. Mange tør likevel ikke å si sin mening om jødehatet fordi de frykter å bli tatt til inntekt for støtte til staten Israels politikk. Jeg har selv flere jødiske venner. Noen av dem er sterkt imot politikken Israel fører. Å kjempe mot jødehat har med menneskesyn å gjøre, det handler ikke om politikk, sier Lingås.

Artikkeltags