Holmestrand: Mandag begynte Kjell-Martin Lønn å jobbe for fullt. To og ett halvt år etter at han frontkolliderte med en møtende bil ved Sundbyfoss.

– Her sitter jeg. Kjempe takknemmelig for at dette gikk så bra. Men jeg hadde aldri klart det uten min samboer Elisabeth ved min side, sier han og rister på hodet. Ordet englevakt har fått en ny betydning etter denne hendelsen. Hadde det ikke vært for passasjeren i bilen han kolliderte med, hadde han neppe overlevd.

– Hun var sykepleier og løp ut av bilen og bort til meg. Det var ikke et pent syn, forteller han. Kvinnen krabbet inn i bilen og løftet hodet hans slik at Kjell-Martin fikk frie luftveier. Selv husker han ingen ting fra en uke før ulykken. Da var han på biltreff. Det neste han husker er at han våkner opp på sykehuset, er sulten, og at det var veldig varmt. Omfattende skader Kjell-Martin hadde store skader. Beina var fastklemt mellom dashbordet og setet. Her var det kun fem centimeter klaring. Frontruten ble brettet rundt ansiktet, noe som forårsaket splittet nese og stort kutt i panna. Solbrillene reddet mest sannsynlig synet hans. Lønn pådro seg også andre og alvorlige skader. I sammenstøtet riftet han opp lever, milt og lunge. I over en uke lå han med åpen mage på sykehuset. I tillegg var begge lårbeina ødelagt, høyre kne var knust, høyre vrist var knust, albuen på venstre arm var ødelagt, bristet skulder på høyre side og brist i nakken.

– Med alle skadene hadde jeg marginene på min side, for å si det sånn, legger han til. Fastklemt Bilen så ut som et trekkspill. Brannvesenet måtte bruke to brannbiler som dro i hver sin ende for å prøve å dra bilen ut igjen. – Jeg satt jo fast inni bilen. Brannmannskapene hadde jobbet lenge uten hell. De bestemte seg for å klippe av meg beinet for å få meg løs, men sekunder før de skulle klippe, klarte de å få bilen ifra hverandre, forteller han. – Det var kun snakk om sekunder, forteller han og kikker ned på beinet sitt. Da ambulansepersonellet skulle få ham ut av bilen datt det en 15 centimeter stor lårbein-bit ut av beinet hans. Han ble lagt i kunstig koma umiddelbart etter at de fikk ham ut av bilen.

To biler bak

Kjell-Martin kjørte samboeren Elisabeth. Hun så bare at bilen bråstoppet og en støvsky gikk til vers. Hun løp ut av bilen og var på vei bort for å se hva som hadde skjedd. – Heldigvis var det en mann som stoppet henne og sa: “ Dette vil du ikke se”, forteller han opprørt. – Det var godt at hun ble stoppet. Det var ikke noe pent syn, mener han. På beina igjen Fem måneder etter ulykken, og mange operasjoner senere var Kjell-Martin på beina igjen. Han jobbet i 50 prosent stilling fram til i sommer. Det skulle vise seg å komme flere komplikasjoner etter hvert.

– I sommer var jeg på sykehuset for å fjerne en beinkul. Den hadde vokst utenpå en sylinder som de hadde satt inn i lårbeinet mitt. Det endte med blodforgiftning og tre operasjoner. Jeg var kjempesyk, forteller han.

– Da jeg kom inn på sykehuset etter første operasjon var CRP eller bakterienivået i blodet mitt på 360. Det var visst ikke mulig å måle høyere verdi, forklarer han.

– Så måtte jeg opereres på nytt. Når såret begynte å gro var det et hull i låret som jeg blødde fra, til slutt ble jeg sendt på Ullevål universitetssykehus. Her ble jeg operert nok en gang, og siden det har jeg vært frisk, sier han stolt. Varige skader Kjell-Martin ser positivt på livet og er blid og glad. Han verdsetter livet, men synes enkelte ting er vanskelig etter ulykken. For kort tid siden ble Kjell-Martin pappa til en gutt.

– Det er forferdelig vondt at jeg ikke kan bære sønnen min opp trappen. Jeg kan nemlig ikke bøye beinet mer enn 75 grader, derfor blir det problematisk for meg å gå i trapper. Mange ganger har han måtte vente til samboeren har kommet hjem før han kan legge barna i sengen i andre etasje. Det er mange andre aktiviteter han ikke kan delta på sammen med barna sine. – Det er veldig vanskelig for meg å bøye beinet. Ski, sykling og blant annet løping byr på problemer for meg, mener han.

Var hard på gassen

Kjell-Martin legger ikke skjul på at han var hard på gassen og at det nok var mange som så den grønne bobla sladdet rundt i svinger og kjørte litt fort. – Jeg har fått et helt annet syn på trafikkbildet etter ulykken. Tidligere satt datteren min alltid foran i bobla, det er det helt slutt på nå, sier han bestemt. Han legger til at barna alltid sitter sikret i baksetet. Han forklarer at han har et bedre overblikk i trafikken. – Jeg kjører rolig inn i kryss, holder god avstand til biler foran og følger ekstra godt med, sier den livsglade gutten. Mandag begynte han å jobbe for fult igjen. Noe han har gledet seg lenge til. – Det skal bli godt samtidig som det er viktig for meg å komme inn i rutinene igjen, avslutter han.