For et gigantisk paradoks

Skal vi tilføre havet mer plast?

DEL

MeningerAldri har fokuset vært større på å rydde havet for plast enn i år. Folkedugnaden har bare vokst for hvert år, siden «plasthvalen» strandet og døde på Stord, før den ble kjendis i inn- og utland. En havets martyr for miljøet.

LES MER: Heidi tok et solid plastansvar: – Bli med hvis dere vil. Det er mer enn nok søppel til alle 

Og rekorder i tonnasje av innsamlet plast og søppel har det blitt satt på strender, i skjærgårder og i kommuner landet over. Samtidig kan vel ingen som har vært i skjærgården i de siste varme månedene ha unngått å se det som noen kalles sommerens store hit:

Gigantiske flamingoer eller enhjørninger av plast, som henger bak snekker og motorbåter, eller står på taket av cabincruisere.

For meg, og forhåpentligvis mange andre, er ikke dette en gigantisk sommerhit. Det er et gigantisk mageplask og et gigantisk paradoks i en tid der alle med sunn fornuft og litt initiativ bidrar til å fjerne plasten fra havet. Ikke dynge havflaten ned med enda mer søppel. For søppel blir det når lufta bokstavelig talt går ut av plastdyrene til flere tusen kroner.

Og hvor havner søpla? Jo, trolig i det samme havet, som veldig mange prøver å hjelpe tilbake til et sunnere liv for alt som skal leve der.

Fra 5.000 kroner til – nå når sommeren er på hell – 3.300 kroner. Det anbefales også å kjøpe en elektrisk pumpe for å få liv i dette rosa dyret, som kalles en «chill og stabil lounge, i god PVC-kvalitet, hvor hele vennegjengen kan være samlet, med koppeholdere, integrert rom for kjøling av drikke, zipplokk til kjøleren og chille sofaer». En badeplattform følger også med til dyret. Etter reklamen å dømme blir du visstnok konge på sjøen når du sitter og flyter oppi et forstørret leketøy for de med mer penger enn de har godt av til unyttige ting.

«koppholdere og integrert rom for kjøling av drikke»

Flamingoen får meg til å tenke på dokumentarserien i NRK «Den blå planeten», som gikk nå i sommer. I en av episodene som handlet om hvordan havet kan overleve menneskenes forsøpling og ukritiske bruk og kast av plast, var det et innslag på sørlige strøk, helt nede på Sør Georgia der pingviner, sjø-elefanter og albatrossene holder til.

Den store fuglen flyr flere tusen kilometer for å finne mat til sine unger. Mat som de gulper opp i reiret. Dokumentaren viste hvordan de gulpet opp mengder av plast, som ungene fikk til mat.

LES OGSÅ: – Det blir aldri tomt på øyene 

Forskere sier at 8 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Og at det er en halv million plastgjenstander for hver eneste kvadratkilometer i enkelte havområder.

Da trenger vi verken flamingoer eller enhjørninger i PVC som nye leketøy på sjøen.

Artikkeltags