Klart for Mor Monsen

Artikkelen er over 15 år gammel

Gerd Monsen leser sakspapirer som en god bok og ser det som et privilegium å kunne bruke mesteparten av tiden på politikk. Hennes hemmelige våpen er finsk sauna og nitidig forberedelse.

DEL

HOLMESTRAND: – Jeg kan ikke være noen annen enn Gerd, sier Gerd Margrethe Monsen og tenner sin andre sigarett mens hun lener seg tilbake i den svarte skinnsofaen og puster ut. Holmestrands kommende ordfører har en fridag, som hun vanligvis bruker på å forberede seg til politiske møter. Tema er naturlig nok de kommende fire år som ordfører, og hva vi kan vente oss av Holmestrands første kvinne i posisjonen.

Et typisk trekk ved den aktive 50-åringen er grundige forberedelser. Svært grundige. Søndags morgenene – i sengen med en kaffekopp, tas mer enn gjerne til hjelp for å pløye gjennom bunker av sakspapirer.

– Det er deilig, utbryter hun spontant. – Da har jeg tid, jeg kan bruke to – to og en halv – time og kose meg med kaffen og sakspapirene. De er nesten som en god bok.

Er det noe hun ikke forstår, ringer hun gjerne rundt for å spørre. Spør helt til hun får svar. Spør også sin ektemann, Terje.

– Men det skriver du ikke. Da sier folk bare at ” Hun kan ikke klare det selv, nei”. Sier Gerd og anlegger teater-fjeset i sin mest snerpete mine. – Jeg står på egne bein, understreker hun med store bokstaver, og snerpe-munnen bryter ut i en hjertelig latter.

Hennes evne til å trekke veksler på ressurspersoner omkring seg, er nettopp noe av det som nevnes av partifeller.

Kvinne-stil

Gerd Monsen framhever partiet og partiprogrammet som den viktigste grunnen til at det vil skje forandringer i Holmestrand. Overskriftene er økonomistyring og atter økonomistyring. Men samarbeidet i bystyret har hun bare godt å si om, og der ser hun ingen grunn til å endre.

– Når økonomien er på plass, kan vi begynne å innfri de andre løftene, sier hun. Det er likevel ikke til å stikke under stol at den nye topp-politikeren vil endre ting i kraft av å være seg selv. Ikke minst fordi hun hadde lyst på vervet, og gikk til valg etter kampvotering på nominasjonsmøtet til Arbeiderpartiet. Nå har Ap, SV, V og Sp rent flertall, noe som gir bedre muligheter for å styre etter én kurs enn tilfellet har vært på lenge.

At hun som kvinne har en annen lederstil, tror hun er sannsynlig.

– Det er forskjell på kvinner og menn, og jeg tror jeg legger mer vekt på myke verdier. Ikke det at ingen menn har myke verdier – men jeg har nok en annen innfallsvinkel, tror hun. Og understreker i samme åndedrag: – Men jeg skal gjøre en like god jobb.

Musikk fra kontoret

Hvordan fjerde etasje i Rådhuset vil bli påvirket, er hun foreløpig ikke sikker på. Men hun håper at administrasjonen vil ta godt imot henne. Og det er godt mulig at kollegene i korridoren vil høre smektende rytmer fra ordførerkontoret. Musikkinteressen blir ikke borte, selv om hun nå skal ha fire års permisjon fra jobben i plateselskapet BMG, der hun blant annet anmelder alt selskapet gir ut i Norge for Nordisk Copyright Bureau.

Spesielt gleder hun seg til å få lov til å jobbe med politikk på heltid, noe hun anser som et privilegium. Men hun er fullt klar over at det er mye å sette seg inn i, og at hun blir nødt til å forfekte helhetstenkningen i bystyret – kanskje på bekostning av mer populære innfallsvinkler.

– Talerstolen er snill

Hun har temperament og betegnes som en fargeklatt i bystyret.

– En fargeklatt – er jeg det, sier hun forundret, og lar brått temperamentet komme til syne.

– Jeg blir litt sint. Når folk ikke hører etter eller ikke forstår hva jeg mener. Oftest gjelder irritasjonen meg selv, fordi jeg ikke har vært tydelig nok.

Latteren ligger på lur, men man forstår hvorfor bystyrerepresentanter med dårlig hørsel liker at Gerd tar ordet. Når hun blir engasjert, snakker hun høyt!

For øvrig er Gerd opptatt av at kvinnelige politikere skal tørre å si hva de mener. I begynnelsen av forrige periode sto hun i bresjen for at en tverrpolitisk kvinnetrening, der målet var å tørre å ta ordet fra talerstolen. Hun håper inderlig at noen andre tar opp ballen nå, og tror det er veldig viktig for nye kvinner i bystyret.

– Det er ingen barriere. Talerstolen er bare snill, for der får du sagt det du mener, sier Gerd. Men første gangen hun skulle opp, da hun satt som fersk bystyremedlem for åtte år siden, skalv beina og munnen var tørr som knusk.

– Men jeg kunne saken, konstaterer hun og avslører dermed sitt viktigste våpen i alle politiske debatter. Det blir sagt at hennes sterkeste side ikke er improviserte og uforberedte taler. Men når hun har hatt tid til å forberede seg, er hun uslåelig.

Finsk sauna

Hvordan hun faktisk finner tid til å forberede seg er dog et mysterium. I disse dager er det møter så godt som hver kveld. Noe magesår vil hun ikke høre snakk om, og skulle hun trenge en vitamininnsprøtning finner hun det i den finske saunaen i kjelleren.

– Det er mitt meditasjonsrom. Hver sommer rundt St. Hans er jeg ute i et bjørkekratt bak huset for å samle kvister, forteller hun. Cocker Spanielen Oda gir også god terapi og avkopling. Hun er ganske ny i familien og fylte et stort tomrom etter lille Coco, som døde brått i sommer

– Det å miste en hund er så vondt. Men nå er det glede i huset igjen. Coco viste oss veien, sier Gerd Monsen litt ettertenksomt.

Om Oda er familiens «baby», har Gerd og mannen Terje tilsammen fire voksne barn. Og mor Monsen vil være en like god mor for dem alle, Hege, Brede, Ania og Dag. I tillegg kommer de fire barnebarna som hun også er svært stolt av.

– Det er flotte barn. Og de er stolte av å kalle meg stemor og Terje stefar. Stemødre er heldigvis ikke som i eventyrene.

Natt og dag

Det er 10 år siden hun fikk navnet Monsen, et kattenavn i barnas øyne, etter å ha giftet seg i all hemmelighet med ham hun mener er mannen i sitt liv. Hun hadde levd noen år som alenemor, da tilfeldighetene ville at hun skulle treffe en ny mann som delte teaterinteressene hennes, og i tillegg sørget for å ha ferdig middag hver dag.

– Vi har det veldig godt, sier hun og ser nyforelsket ut.

Selv om det på mange måter var interessen for teater som brakte ekteparet Monsen sammen, er det liten tid til teater i Gerds liv nå. Den siste produksjonen hun var med på var «Det lykkelige valg» under byjubileet.

Bystyret og scenen er som «natt og dag», mener hun, men hun elsker begge deler. Det er mulig at hun oppnår det samme begge steder. For teater har igrunnen vært noe mer enn underholdning. Hun har reist land og strand rundt med forskjellige teatergrupper, vært samfunnskritisk og satt fokus på urettferdighet.

– Teateret er et sted man kan si og gjøre hva man vil uten å tenke på konsekvensene. Man kan være kreativ på en måte som er umulig i politikken.

Pleiet eldre

Sanger som «Sur vind i fra Høyre» og «Stikk finger'n i jorda» var i aller høyeste grad politiske. Hun har vært leder i Norsk amatørteaterforbund og jobbet i 10 år Norsk Amatørteaterråd som ansvarlig for royalties og copyright. Hun har også jobbet i Holmestrand kommune, blant annet på kulturkontoret.

I tillegg til at hun meldte seg for å ta vakter på sykehjemmet for et års tid siden. De vaktene tok hun for å få et bedre innblikk i hverdagen for de ansatte. Men det var slett ikke første gangen hun så innsiden av et sykehjem. Som så mange andre, hadde hun opplevd at begge foreldrene hadde havnet på sykehjem og ble hjelpeløse på en måte hun ikke hadde forestilt seg.

Skøyteløper

Selv er hun født på Gullhaug, tatt imot av jordmor Anna Vatne i 24. januar 1953. En vannmann, med svært typiske karakteristika.

Fra barndomshjemmet har hun med seg sin sosialdemokratiske arv. I hjemmet på Ekeberg sto Einar Gerhardsen høyt, og det var aldri snakk om å stemme noe annet enn Arbeiderpartiet.

For øvrig holdt Gerd et annet av etterkrigstidens idealer høyt. Hun gikk på skøyter og ble kjørt rundt av far på ulike løp. 10 år gammel gikk hun sin første 400 meter på kunstløpskøyter, med tiden 75 blank. Neste løp fikk hun låne brorens lengdeløpsskøyter og banket ham langt ned i støvlene. Da sluttet broren, mens Gerd fortsatte og oppnådde en fjerde og en sjetteplass i NM for juniorer som 16-åring.

Nå gjenstår det å se om hun får like god glid på politikken i Holmestrand de neste fire årene. Er hun like effektiv som omgivelsene hennes vil ha det til, må både admistrasjon og bystyrekolleger anstrenge seg for å henge med i svingene.

Artikkeltags