Juno er hevet

Av
Artikkelen er over 17 år gammel

Etter nesten 40 år på havets bunn ved Holtnesstøa så DS Juno igjen dagens lys torsdag ettermiddag.

DEL
HOLMESTRAND: Da Junos mast brøt vannflaten og siden akterparten kom til syne torsdag ettermiddag, hadde begivenheten samlet folk i mange timer allerede. "Hørtte" var på plass i halv elleve tida med mannskap fra sjømannsforeningen. Det var Magnar Johansen, Arild Jensen, Olaf Sando, Knut Gråthen og Ole Brakstad. Leder i stiftelsen DS Juno, Gunnar Aadne, var veldig spent på i hvilken forfatning båten ville være. Det kom dykkere fra Drammen dykkerklubb og elektrikere med et stort strømaggregat Mange interesserte tilskuere stod tålmodig og ventet på å få se den over hundre år gamle båten som gikk i rutetrafikk mellom Holmestrand og datidens Kristiania, og som hadde plass til 150 passasjerer.
Båten har vært et yndet mål for hobbydykkere gjennom årene der den har ligget siden den sank en februarsøndag i 1962. Nå er båten fredet .

Optimismen råder
Håpet til Stiftelsen DS Juno er å sette i stand det gamle dampskipet som i 1939 fikk motor, og gjøre det mulig å sette den i trafikk igjen. Om man ikke får fartssertifikat, er alternativet å la den ligge fast ved kai og på den måten la den være tilgjengelig for allmennheten. En tredje mulighet er, om båten skulle være i en så dårlig forfatning at det ikke skulle la seg gjøre å restaurere den, er å hogge den opp. - Men vi er optimistiske, sier Aadne.
Juno har vært en kjent og populær del av bybildet i 75 år. Den er en del av kulturarven. Juno var den første båten i Juno-selskapet da den ble bygd på Akers Mekaniske Verksted i Oslo. Nå er den den eneste som er igjen av de gamle fjordbåtene.

75 år i trafikk
Da Juno var ny i 1886, ble den satt inn i rutetrafikk mellom Holmestrand og Kristiania. I 1907 ble Juno for liten til det formålet, og ble i stedet satt inn i rute mellom Holmestrand og Drammen. ”Holmestrand” ble satt inn i stedet for Juno. Mellom 1956 og 1958 gikk Juno igjen i rute mellom Holmestrand og Oslo, til den ble lagt i opplag på Hovedøya. Der fikk båten ikke ligge i fred for ubudne gjester. Dermed besluttet reder Alf Mortensen at Juno skulle flyttes, og han fikk ankret den opp utenfor sitt landsted på Holtnesstøa. Der fikk Juno ligge i to år før isen tok knekken på den slik at den sank.

Samlet inn 600 000 kroner
Det er ikke bare i Holmestrand at Juno fanger interesse. Tilsammen 600 000 kroner har blitt samlet inn i Drammen, Oslo og Holmestrand. Støtteforeningen DS Junos venner har stått for dette.
Oslokrana ankom fra Dammen kl. 14.00, og det var et par-tre timers rigging før wirene kunne festes og hevingen kunne starte. Imens hadde dykkerne vært nede og undersøkt vraket flere ganger. Oksygenflaskene ble sjekket igjen. Strømkabler ble koblet til på riktig sted. Lensepumpa ble testet og funnet i orden.

Nå skjer det noe
Da så det ut til å skje noe. Den enorme kroken hvor wirene var festet, ble heist opp, og vi så at de igjen var festet til ei diger ramme. Denne ble pent og sakte senket i sjøen, og dykkerne gikk ned og festet wirer til båten 13-14 meter nede i vannet. Deretter begynte hevingen, og det første vi så da klokka nærmet seg halv seks, var toppen av masta. Den steg opp av havet som et rufsete tangtroll. Etter en liten stund dukket også akterpartiet opp. Spenningen var stor, og folkemengdens oppmerksomhet og kameralinser var rettet mot den engang flotte fjordbåten.
Da Juno så dagens lys igjen etter 39 år blant tang og tare på havets bunn tok Aadne fram champagnebrusen og skålte med mannskapet .

Intet vakkert syn
- Det er ikke akkurat noe vakkert syn nå. Hele båten er overgrodd og rusten. Hva som vil skje med båten etter at den er tømt for mudder og spylt, vil vise seg, sier Aadne
Med 10-15 tonn steinballast ombord ble det for tungt for Oslokrana å løfte den på land. Derfor ble Juno slept etter krana, hengende i wirene, i første omgang til Lierstranda der den skal tømmes for slam og stein. Deretter skal den en gang til neste uke slepes til Drammen Skipsreparasjon, der båten skal løftes inn på dokk, og deretter spyles og reingjøres. Da først er det mulig å få sett på skroget og vurdert hva som skal skje videre med vraket.

Artikkeltags