Bygdekvinnene engasjerer seg for folk i Guatemala: – 20 kroner gjør forskjell

Foredrag: – Klimaendringene gjelder globalt, men slår veldig hardt ut for fattige bønder i Guatemala, kunne Grethe Brundtland, kontakt-person for Guatemala-prosjektet i Norges Bygdekvinnelag, fortelle de frammøtte bygdekvinnene fra Hillestad og Hof. Foto: Pål Nordby

Foredrag: – Klimaendringene gjelder globalt, men slår veldig hardt ut for fattige bønder i Guatemala, kunne Grethe Brundtland, kontakt-person for Guatemala-prosjektet i Norges Bygdekvinnelag, fortelle de frammøtte bygdekvinnene fra Hillestad og Hof. Foto: Pål Nordby

Fra svartbønnesuppe på Fjellhall i Hillestad, til håndverk fra landsbygda i Guatemala. Grethe Brundtland fra Norges Bygdekvinnelag inspirerte lokallaget av bygdekvinner til å yte global hjelp med lokal innsats.

DEL

HILLESTAD: – Hvis hvert enkelt medlem i vår organisasjon ga 20 kroner, ville det holde til de 150.000 kronene vi minst har forpliktet oss til å støtte Guatemala-prosjektet med de neste tre årene, fortalte Brundtland.

I et samarbeid med Utviklingsfondet skal bønder og kvinner i utvalgte områder av det hardt prøvede landet få hjelp.

Konkret hjelp

– Et program som konkret skal gi støtte til organisering av bondekooperativer, spare- og lånegrupper og kvinnenettverk. Spare- og lånegrupper virker slik at kvinner kan få lån og starte egne små bedrifter, få seg en inntekt og råd til å skaffe den maten de trenger. Kvinnene er veldig opptatt av tradisjonsmat, håndarbeid og kultur, ikke ulikt det vi bygdekvinne er opptatt av, sa Brundtland.

Hun la til at prosjektet ses i klar sammenheng med de store endringene i klimaet, som er dramatisk for bønder i mange land, særlig i Guatemalas karrige strøk.

LES OGSÅ: Her kan du gjøre et kupp – det er bare én (vesentlig) hake 

Ekstra utsatt

– Der de fra før sliter med å produsere nok mat blir de ekstra utsatt når avlingene rammes. Det bor 17 millioner i landet, og omtrent halvparten av disse lever i fattigdom. Det betyr blant annet at veldig mange barn er kronisk feilernært, og vi vet jo hva dette har å si for læring og oppvekst, fortsatte hun.

– Man baserer seg veldig på mais og bønner, som ikke gir nok mat, eller sammensetning av næringsstoffer og variasjon i kosten. Det er ekstremt stor forskjell mellom fattig og rik, og dårlig infrastruktur. Halvparten av landet er fjellområder med dårlig dyrkbarhet, noe som øker risikoen for dårlige avlinger, la hun til.

LES OGSÅ: «Mekkegarasjen» fikk 210.000 kroner av Gjensidigestiftelsen: – Vi blir helt satt ut 

Brundtland sier seg fornøyd med at verdenssamfunnet tok grep i 2015 med FNs bærekraftsmål og Paris-avtalen.

– Her er det ambisiøse mål som skal innfris innen 2030, og det tror vi kanskje ikke på, men likevel viktige signaler, mener hun. Men globale avtaler krever lokale løsninger, og her kan bygdekvinnene bidra litt.

– Ikke helt umulig

– Ja, en stor oppgave, men det er mulig å gjøre noen grep, og det gjør vi ved å hjelpe familier til mer variert matproduksjon, med tilgang til mer robuste såfrø, mer lokalt tilpassede frø gjennom en frøbank. Det sikrer bedre avlinger, ernæring og inntekter. Utviklingsfondet jobber sammen med fire lokale organisasjoner, som har solid erfaring og lokalkunnskap, og viktig langsiktighet og varighet, sa Grethe Brundtland.

LES OGSÅ: Hillestad skole-planene: Omgår kravet til felleslekeplass 

Artikkeltags