Oslofjordens leveområder gror igjen, som følge av massiv algevekst, igjen som følge av avrenning fra jordbruket, industri og utslipp fra kommunale og private renseanlegg. Næringsstoffene som tilføres fjorden og som bidrar til algeoppblomstringene; nitrogen og fosfor kommer fra gjødsel fra landbruket og fra maten vi har fortært og kvittet oss med.

Det at vi bruker fjorden som en massiv mottaker av «møkk» gjør nå at fjorden er i ferd med å bli en gravplass for dyr som torsken.

Samtidig som vi har en krise i Oslofjorden, snakkes det stadig oftere om en matkrise. Etter at Russland invaderte Ukraina, som begge er en storprodusenter av korn, har den globale matsikkerheten blitt truet. Og det samme har tilgjengeligheten av kunstgjødsel, der Russland eksporterer omtrent 25% av næringsstoffene som Yara benytter i sin kunstgjødselproduksjon, ifølge konsernsjef i Yara, Svein Tore Holseter. Samtidig er det en global mangel på grunnstoffet fosfor, som inngår i næringsstoffene brukt i kunstgjødsel. Vi hører eksempler om bønder i nærområdet som må legge om driften på grunn av mangelen, fordi konvensjonelt landbruk er avhengig av kunstgjødselen for å opprettholde gode avlinger.

Hvorvidt norsk matproduksjon klarer å opprettholde dagens grad av selvforsyning på 40% er uvisst, og må få oss til å reagere og handle nå.

Men, heldigvis (på sikt) er det løsninger på problemene, iallfall innen gjødsel og Oslofjorden, og med positive effekter for drikkevannskilder som Eikeren også. Nitrogenrensing og rensing av fosfor på kommunale renseanlegg er nøkkelen for å samle opp verdifulle næringsstoffer, og å holde dem i et kretsløp.

I dag fraktes nitrogenrikt slam fra renseanleggene ut på jordene og benyttes som gjødsel, men med nitrogenrensing vil en mye større andel av nitrogenet bli fanget opp. I Sverige har man kommet lengre enn Norge på denne fronten, og det er utviklet teknologi til å produsere kunstgjødsel fra nitrogenet samlet i renseanleggene. I prosessen benytter man ikke naturgass, slik man gjør i produksjonen av kunstgjødsel, men bakterier, noe som reduserer store klimagassutslipp og bruken av energi. Innen landbruket kan også en intensivering av miljøtiltak (etablering av fangvekster, unngå høstpløying etc.) redusere avrenningen, men dette krever økte bevilgninger og målrettet oppfølging.

Vi er i en tid hvor FNs klimapanel nylig poengterte på det sterkeste, at menneskehetens handlingsvindu er i ferd med å lukkes, dersom vi skal klare å sikre en levelig fremtid for hundretalls millioner mennesker i utsatte områder. Vi ser allerede i praksis hvordan skogbranner, tørke og ekstremvær ødelegger livsgrunnlaget for folk. Å investere i energibesparende teknologi og sirkulærøkonomiske løsninger er enormt viktig for at vi skal klare det grønne skiftet, og holde den globale temperaturstigningen til under 2 grader celsius.

For å oppnå dette må vi tørre å tenke nytt og å investere i nye forretningsmodeller.

I Holmestrand har vi et låneopptak på over 2 milliarder kroner og benytter over 70 millioner kroner i 2022 på vedlikehold av vann- og avløpsnettet. Lokalpolitikerne opplever budsjettrunder som er preget av at tilbudet til innbyggerne heller brytes ned enn å bygges opp. Prioriteringene er knallharde, og her er ikke Holmestrand kommune alene.

Uten støtte fra regjeringspartiene til nitrogenrensing vil det bli innbyggerne som må ta regningen for nitrogenrensingen. Å få kostnadsestimater på hvor mye dette vil koste for kommunen, er derfor nødvendig for å kunne argumentere for behovet for statlig støtte.

Uavhengig av pålegg fra Statsforvalteren eller ikke, er nitrogenrensing veien å gå for å holde nitrogenet i et kretsløp og for å redusere utslipp av næringsstoffer til Oslofjorden.

Eneste reelle redningen for Oslofjorden er at vi yter på alle områder, med spesielt fokus på landbruk, industri og kommunal VA. Skal vi løse en kommende matkrise og krisa i Oslofjorden, kreves det en tydelig og handlingsrettet styring med statlige bevilgninger som støtter opp om sirkulærøkonomisk forvaltning, både til kommunene og til landbruket.

Jeg håper samtlige politiske partier i kommunene rundt Oslofjorden kan stille seg bak et krav om at regjeringen og Stortinget må vise handling bak ønsket om å redde Oslofjorden.