Den gamle ærverdige eiendommen Nedre Gausen, Holmestrands svar på Jarlsberg hovedgård, er framme i nyhetsbildet om dagen. Slik vi ser det er det fare for at den vakre bygningen og området rundt både kan bli utbygd og innebygd av ny bebyggelse.

Det er søkt om utbygging av tomta foran gamle Døveskolen fra 1899.

Også området øst for den gamle skolen i retning sjøen, nær Speira, er interessant for utbygger. Som gamle holmestrandinger skjærer det i hjertet når en leser om slike planer. Mange har et nært forhold til stedet. Foran gamle Døveskolen var det alltid liv og røre i tidligere tider, fotballbane i sommerhalvåret og skøyteis om vinteren. 17. maitoget hadde sin ”endestasjon” på plassen foran Døveskolen i mange år.

Den staselige gården med den flotte trebygningen, er fra tidlig på 1740-tallet.

Det var den legendariske Casper Friedrich Hagemann som fikk satt opp hovedbygningen, riktignok ved å lure unna eiketømmer som danskekongen skulle ha hatt. Gården har bevart sin skjønnhet til tross for stemoderlig behandling igjennom flere år. Empirestilen er vakker og bygningen tar seg ekstra godt ut med det praktfulle hageanlegget .

Gården med sin særegne byggestil krever luft, lys og rom rundt seg. Blir den inneklemt av ny bebyggelse, vil det skjemme og ødelegge helheten. Selv om man velger å bygge nytt i en mer ”gammeldags” stil med lav bebyggelse rundt Nedre Gausen, vil det neppe skape harmoni.

Kan vi se på at denne vakre empirebygningen og parkanlegget blir ødelagt for all framtid? Et freda bygg må vel veie tyngre enn kortsiktig behov for penger og fortetting?

Som turist på et nytt sted, hva er det man da oppsøker? Jo, det det er den gamle delen av byen. Nedre Gausen er en del av vår gamle by. Seilskute- og trelastbyen Holmestrand grunnla sin virksomhet på 1600-tallet. Bystatusen i 1752 kom som en følge av det. Etter den før nevnte Hagemanns tid, var det ulike eiere av gården. På et tidspunkt ble det i annen etasje i hovedhuset anlagt en stor sal, kalt Gausesalen.

Den ble byens festsal, kanskje noe å tenke på i dag?

Både i 1815 og 1840 var det kongelig besøk på gården. I 1815 var den gang kronprins Karl Johan der, før han kom han tilbake i 1840, da som konge. Kong Oscar den 2. var også på besøk.

Da lærerskolen kom til byen på slutten av 1800-tallet, ga den gamle hovedbygningen plass til rektor og to overlærere. Seinere ble det internat for elevene ved døveskolen. Vi har ikke råd til å la dette forfalle. Holmestrand er ikke ”rik” på gamle ærverdige bygninger. Vi må ikke glemme vår historie og la forfallet råde.

I høst kom planene om fortetting opp, og da ble det rydda i parken.

Det er svært viktig for helsa vår at vi kan omgi oss med trær og grøntområder. Dessverre har branner ødelagt gamle bygårder i Holmestrand, men en del har vi også revet slik som for eks. Tårngården, fortsatt et savn for mange holmestrandinger. Historieløshet er farlig. Nå må vi ikke glippe på hoppkanten når det gjelder å ta vare på ikoniske bygg.

Å gå inn i en ny tid betyr ikke at vi må kaste vrak på historien. Nedre Gausen med tilhørende park og den gamle Døveskolen er en perle som trenger en nennsom, kjærlig hånd som kan ivareta og bringe den videre. Kanskje kunne den brukes til et kultursenter, seniorsenter eller ei storstue for byens befolkning?

I nabobyen Horten har de en lignende problemstilling med Horten gård, selveste opprinnelsen til marinebyen. Der har det vært et stort engasjement på nettet og til og med har de hatt støttekonsert for bevaring.

La oss stå sammen i dette for å bevare en av de siste av byens ”smykker” slik den en gang var. Stedet har et særpreg som forteller om en fortid vi ikke kan kaste vrak på.

Mange steder har man klart bevaringskunsten. Det er nok å nevne Fossesholm, Eidsfoss hovedgård med arbeiderboliger, Våle og Sande prestegårder. Der det er vilje er det vei!