Når sommeren blir lang

Noen barn og unge får rikelig med tid til å kjenne på ensomheten i sommerferien.

DEL

MeningerMobbing skjer i sommerferien også.

Det slo meg mens vi jobbet med å formidle Hege-Anita Nilsens modige og viktige historie om mobbing i barndommen – minner som fortsatt gjør vondt, 30 år etter.

For mens vi er vant til å tenke på mobbing som vold og stygge ord i friminuttene på skolen, så kan like fullt en mer passiv variant finne sted i skolens sommerferie.

En skolegutt i min families bekjentskapskrets har kjent på det i sommer. Han er normalt en sosial gutt som både tar initiativ og får jevnaldrende på døra når de vil finne på noe. Venner har kommet og gått litt, men ikke noe som foreldrene har tenkt på som spesielt unormalt. Men i sommer har det vært stille.

Foreldrene har reagert på at han har vært mye passiv foran dataskjermen istedenfor å nyte sommeren utendørs. Men etter hvert har det vist seg at det dreier seg om virkelighetsflukt – en trygg boble hvor han slipper å forholde seg til ensomheten. For når han har tatt kontakt, har han ikke fått svar. Og så har det vist seg via omveier at kameratene har vært på turer sammen, eller spilt fotball – uten å inkludere ham.

Da kan sommerferien bli lang – og tanken på å komme tilbake til skolehverdagen enda mindre fristende.

«Dermed er den onde sirkelen i gang»

Historien er ikke unik. En vanlig indikator på ensomhet og medfølgende psykiske problemer, er trykket som organisasjoner opplever på sine hjelpetelefoner. «Vi ser helt klart at det er jul og sommer som er de verste tidene på året. Det er da man er alene» har Carina Lund, leder av Mental Helse Ungdom i Stavanger, uttalt til Dagsavisen.

Mørketallene er imidlertid store, da det gjerne sitter langt inne for barn å be om hjelp dersom de sliter sosialt. Mer nærliggende for mange vil det være å tenke at det er dem selv det er noe galt med. Dermed er den onde sirkelen i gang.

I tilfellet du leste om her, så tok guttens mor til slutt noen telefoner til foreldrene til flere av vennene hans. Det hjalp. Det viste seg at det ikke dreide seg om vond vilje, men heller tilfeldigheter og ubetenksomhet.

Uansett er det et eksempel på noe foreldre bør tenke på og drøfte med sine barn – er det noen i klassen som kanskje sitter mye alene i sommer? Kan vi være litt romslige og finne plass til én til på utflukten vår?

For som Hege-Anita delte på en beundringsverdig måte: Å føle seg alene gjør vondt. Og det setter spor.

Artikkeltags