Det ufattelige hatet

Stygt: Noen bestemte seg ufattelig nok for å grise til 22. juli-monumentet i Tønsberg med et hakekors. Foto: Benedicte Jacobsen Hamnes

Stygt: Noen bestemte seg ufattelig nok for å grise til 22. juli-monumentet i Tønsberg med et hakekors. Foto: Benedicte Jacobsen Hamnes

Grytidlig mandag morgen, på selveste 22. juli, bestemte noen i Tønsberg seg for å spraye et hakekors på minnesmerket etter den skjebnesvangre dagen for åtte år siden.

DEL

MeningerDette var neppe guttestreker – senere på dagen ble to menn i 20-årene pågrepet, siktet for skadeverket.

En skulle tro at det var visse grenser en ikke ville tråkke over; at drapet på 85 uskyldige mennesker blir minnet med avsky og ikke hånende handlinger, burde være en selvfølge. Når slikt likevel skjer, er det grunn til å minne om hvordan daværende statsminister Jens Stoltenberg ville svare på uhyrlighetene den sommeren: Vi må ha mer åpenhet, mer demokrati, mer humanitet, men aldri naivitet. Det innebærer å gripe inn når våre medmennesker går for langt.

Selvsagt skal ytringsfriheten være vid, men nynazistiske sympatier kan aldri aksepteres. Når vi vet at skjellsord knyttet til rase og legning er hyppig brukt ved barneskoler i dag, er dette et godt sted å begynne. Men kunsten må være å fordømme handlingen uten samtidig å fordømme mennesket bak.

Artikkeltags