OL-følelse – treng deg på!

Et rart OL: Hadde det stått en fremmed våpenvakt på 1,1 millioner soldater noen mil fra Lillehammer i 1994, hadde det blitt rart. Illustrasjon: Marianne Karlsen

Et rart OL: Hadde det stått en fremmed våpenvakt på 1,1 millioner soldater noen mil fra Lillehammer i 1994, hadde det blitt rart. Illustrasjon: Marianne Karlsen

Av

Pyenongchang. Bare å si navnet høres distansert ut.

DEL

MeningerOg fysisk veldig langt unna OL-floke, termos og nikkers. Men det er nå det skjer, det som skulle vært Therese Johaugs suksessfulle retur inn i TV-ruta til folk. Leppekremen Trofodermin og tusenvis av tårer skulle byttes i glinsende gull. Men slik gikk det altså ikke.

Norske gullfavoritter mangler det likevel ikke i Sør Korea, men det skurrer når flere av de skarpeste utfordrerne må være hjemme. Den norsk-russiske konkurransen er noe av det som alltid har vært på sitt mest spennende i vinterleker. Bjørn Dæhlie hadde aldri blitt så stor uten duellene mot kasakhstaneren Vladimir Smirnov, og de norske jentene hadde noen år før Dæhli og Smirnov sine tøffeste konkurrenter i Raisa Smetanina og Jelena Välbe.

«I Korea skal vi helst ikke vite om russerne»

I Sør Korea skal vi helst ikke vite om det hvis det er russere i skiløypa eller på skøytebanen. Uten eget flagg og nasjonaldrakt skal russerne i dette OL-et anonymiseres. Gullhungeren og gigantomanien i Sotsji førte ledere og utøvere ut i systematisk fusking, og nå slår jukset tilbake på broderfolket i øst. Og det er et betimelig spørsmål å stille om OL vinterstid noen gang kommer til å reise seg helt etter en dopingskandale av dette formatet. Medaljefordelingen i Sotsji har helt fram til nå vært uklar på grunn av nye dopingrykter og mistanker. Det bidrar heller ikke til å løfte OL-stemningen før konkurransene i Pyenongchang.

Hele ideen om fredelig kappestrid på tvers av nasjoner på et egnet vintersportssted har naturlig nok tatt lange steg fra starten i Chamonix i 1924, men også fra kompakte og relativt billige leker, som på Lillehammer i 1994. Hva som er billig kan diskuteres, men sluttsummen var til å leve med. I Korea, som i Sotsji, er det veldig mye som ikke handler om hundredeler og centimeter.

Og onkel Kim og onkel Donald er to uforutsigbare herrer som på ulike måter kan bidra til at OL i Sør Korea også vil bli husket for annet enn store idrettsprestasjoner og overstrømmende verter. Misil-ivrige Kim Jong-un fremstår akkurat nå veldig nabovennlig, men ikke mer enn at han dagen før åpningsseremonien holdt en stor militærøvelse for å presentere våpenmakt. Hva Donald Trump vil svare med får vi trolig vite via Twitter.

Det gjør også noe med OL-følelsen når vekkerklokka må stilles til ringing midt på natta, eller grytidlig om morran, for å rekke noen rundetider før frokost og pendling til jobb. Godstolstemningen blir det vanskelig å få, og i vår digitaliserte hverdag er det også umulig å holde på spenningen til reprisen på kvelden. Det blir et rart OL – på alle mulige måter.

Artikkeltags