En fjern politireform

Det må tas på alvor når tillitsvalgte og hovedvernombud i politidistriktet vårt ennå uttrykker fortvilelse over at de ikke har ressursene til å gjøre jobben sin godt nok.

DEL

LederVarsellampene har blinket lenge, og signalene ser bare ut til å bli sterkere: Nærpolitireformen, som både skulle «sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor» og «utvikle gode fagmiljøer rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer», går tilsynelatende utover både politiets omdømme og din og min trygghet.

Søndag var det fire år siden regjeringen la fram resultatet av forhandlingene mellom Høyre, FrP og Venstre om nærpolitireformen, som var et resultat av Politianalysen fra 2013 og 22. julikomisjonens rapport. Store endringer er foretatt, både på struktur, prioritering og teknisk. Mange gode resultater er sikkert oppnådd, og klokka kan ikke skrus tilbake.

Men det må tas på alvor når tillitsvalgte og hovedvernombud i politidistriktet vårt ennå uttrykker fortvilelse over at de ikke har ressursene til å gjøre jobben sin godt nok: Sakene hoper seg opp, med det resultat at politiet henlegger flere saker med kjent gjerningsperson, eller må gi vesentlige strafferabatter på grunn av lang liggetid. Telefoner forblir oftere ubesvart, politistasjonen er stengt for publikum. Samtidig opplever de å ikke alltid kunne rykke ut til akutte hendelser på grunn av for få ressurser.

Lokalt har vi eksempler som biltyveriet som ble henlagt etter få dager, selv om bilen beviselig fortsatt befant seg lokalt, og ikke minst husbråket med dop- og sexsalg i Holmestrand sentrum som ifølge våre kilder har fått pågå siden september i fjor. Slikt går utover tryggheten og gir frykt for at kriminelle kan boltre seg i gråsoner de vet at politiet ikke vil prioritere.

Dette skjer altså i et politi som ifølge regjeringen har vært gjennom en historisk satsing de siste årene. Signalene viser at det er på høy tid å sette på bremsen og vurdere hvordan ressursene brukes.

Artikkeltags