Vi skal bygge opp igjen tilliten, selv om vi forstår at det kan ta tid

DYREVELFERD: Lars Petter Bartnes skriver at vi har mange flinke svinebønder som jobber hardt for at dyra skal ha det bra i Norge. Dette bildet er tatt i en annen anledning (Arkivfoto)

DYREVELFERD: Lars Petter Bartnes skriver at vi har mange flinke svinebønder som jobber hardt for at dyra skal ha det bra i Norge. Dette bildet er tatt i en annen anledning (Arkivfoto) Foto:

Av

Jeg har lyst å si litt om dyrevelferden i Norge, og om hvorfor dette er så viktig for meg. Både som bonde og bondelagsleder. Etter det som skjedde tidligere i sommer er det mange som har spurt meg om hva nå? Hva gjør dere videre?

DEL

MeningerI Norge har vi mange flinke svinebønder som jobber hardt for at dyra skal ha det bra og være friske. Generelt får griser i Norge godt stell, og vi har et strengt regelverk. Selv om de fleste driver godt, er det også noen unntak. Dyrevelferden er den enkelte bondens ansvar, men vi i næringa har også en viktig rolle. Vi må legge til rette for et godt regelverk som ivaretar dyra, og vi må fange opp avvik og sørge for at de ikke skjer igjen. Når regelverket brytes får det konsekvenser for alle, spesielt dyra, og det setter tilliten vår på spill.

Det er viktig for meg at du som kjøper maten skal kunne stole på oss som produserer den. At du skal vite at kjøttet du kjøper i butikken kommer fra dyr som har hatt det godt, som har blitt behandlet med respekt. Og at du skal kunne spise norsk kjøtt med god samvittighet.

For meg som bonde er det helt avgjørende at dyra har det godt, og det må vi sørge for. Derfor har næringa utviklet egne dyrevelferdsprogrammer, både for svin og andre produksjonsdyr. Hva som ligger i dyrevelferdsprogrammene varierer fra dyreslag til dyreslag, men det som går igjen er at de tilfører noe mer enn det regelverket som allerede ligger der, og det gir oss en mulighet til å i større grad ettergå den enkelte produsent. Sånn kan vi luke ut de som ikke følger regelverket. Formålet er å løfte dyrevelferden på all gris, ikke kun hos enkelte nisjeproduksjoner. Det er bakgrunnen for at vi velger dyrevelferdsprogrammer framfor for eksempel dyrevelferdsmerking.

Gjennom programmet forplikter bonden seg blant annet til å ha årlig veterinærbesøk med rådgivning. Fram til nå har programmet vært frivillig, men det skal bli obligatorisk for alle å delta i det. Slakteriene skal følge opp at kravene i programmet blir fulgt opp av bonden, som bli trukket økonomisk om de ikke er overholdt. I tillegg er det sånn at slakteriene kan avslutte samarbeidet med bønder med dårlig dyrevelferd. Da skal det heller ikke være mulig å få levert dyr til andre slakterier. Jeg skal ikke gå i detalj på alle deler av programmet, men det er godt, og det gir oss et verktøy som gjør at vi kan bidra til å bedre velferden, utover regelverket, og sikre konsekvenser for dem som ikke overholder det. som allerede ligger til grunn.

Vi skal bygge opp igjen tilliten, selv om vi forstår at det kan ta tid. Dyrevelferd er et område i utvikling, og vi får stadig større kunnskap om hvordan vi skal drive med god dyrevelferd. Vi tar forbrukerne på alvor og velferden til dyr i norsk husdyrproduksjon skal stadig bli bedre. Det er mitt løfte til deg.

Artikkeltags