Faren for å bli en hjernevasket miljøvernpuddel ved bedriftens føtter er sterkt overdrevet

Vestfold Høyre på Langøya. Noah adm dir Carl Hartmann holdt foredrag for Svein Flåtten, Karen Anne Kjendlie, Kårstein Eidem Løvaas og valgkampsekretær Helen Nygård.  Også tilstede: Bransjesjef Gunnar Grini fra Norsk Industri.

Vestfold Høyre på Langøya. Noah adm dir Carl Hartmann holdt foredrag for Svein Flåtten, Karen Anne Kjendlie, Kårstein Eidem Løvaas og valgkampsekretær Helen Nygård. Også tilstede: Bransjesjef Gunnar Grini fra Norsk Industri.

Av

Terje Gustafson i Naturvernforbundet i Vestfold vil ha en slutt på Noahs Langøya-virksomhet etter 2022, men maner til konstruktiv kritikk.

DEL

MeningerEn lang miljøkamp startet da Aksjon Langøya i mars 1987 ble etablert på et åpent folkemøte i Holmestrand. I mai samme år gikk vi imot den første konsesjonssøknaden, om deponering av uorganisk farlig avfall i de nedlagte kalkbruddene på Langøya. Søker var Miljøindustri A/S, datterselskap av NORCEM som var eier av Langøya. Aksjon Langøya samlet 37000 støtteerklæringer fra hele Oslofjordområdet. Norges Naturvernforbund (NNV) og det nystartede Bellona sluttet seg til og anket. Resultatet av ankebehandlingen i Miljøverndepartementet ble at deponeringen ble tillatt, mens nordre og søndre odde samt østre strand ble naturreservat.

Siden har det blitt mange trefninger mellom miljøorganisasjoner, myndigheter og miljøbedrift. Verneinteresser, friluftsinteresser og industriinteresser har stått til dels steilt mot hverandre. Staten ved miljøverndepartementet overtok i april 1993 ansvaret for Langøya med Miljøindustri. Det statseide Norsk Avfallsbehandling (NOAH) ble etablert, med ansvar for behandling av alt uorganisk farlig avfall i Norge. Få dager etter overtakelsen kom det store utslippet av nitrøse gasser fra Langøya mot fjorden og bebyggelsen. Heldigvis unngikk vi alvorlige skader, men frykten satte seg i befolkningen og tillitten til nystartede NOAH havnet på et lavmål. NNV, Bellona og Aksjon Langøya anmeldte bedriften, som fikk en million i bot. Aksjonistene i Aksjon Langøya gikk etter hvert inn i etablerte miljøorganisasjoner, undertegnede til NNV der jeg har fulgt Langøyasaken. Gjennom en lang kompleks prosess er de ulike interessene på øya forsøkt balansert mot hverandre, i dialog mellom eierkommunen Re, miljømyndigheter og miljøorganisasjoner. Rekken av konsesjonssøknader, høringer og reguleringsplaner har vært tett, via ulike laguneløsninger fram til dagens sluttfase der reguleringsplanene også omfatter rehabilitering av sydbruddet etter 2022. Dialogen mellom partene har vært åpen og god, selv om det til tider har vært lovlig korte høringsfrister og gått en kule varmt. For Naturvernforbundet har sikkerhet for mennesker og miljø rundt øya hele tiden hatt førsteprioritet. Vi har bl.a. vært kritiske til deponiets topptetningsmembran og bruken av flyveaske i prosessen.

Bjørn Rune Gjelsten fikk, etter endel turbulens, kjøpe Langøya med NOAHs virksomhet av staten i 2003. Virksomheten er idag grundig vurdert og overvåket av noen av landets tyngste fagmiljøer: NGI vurderer geologi, tetthet og stabilitet i deponiene, NIVA overvåker utslipp til sjø og NILU utslipp til luft. Det er vel lite sannsynlig at alle fagfolkene her og hos miljømyndighetene er på bærtur samtidig?

LES OGSÅ: Mener avvikene på Langøya gir grunn til bekymring (+)

Men selvsagt er det legitimt å stille kritiske og begrunnede spørsmål til prosessene, særlig hvis man kan stille med motekspertise. Det må NOAH finne seg i og svare på etter beste evne (f. eks. historikken til deponiet før 2003). Etter gassutslippet i 1993 har det vært noen mindre uhell, bl.a. i 1998, 2004 og 2017, men ellers viser rapportene i dag en bedrift som driver seriøst innenfor konsesjonsbetingelsene. Hvorvidt disse er for romslige er en annen diskusjon, som må tas med miljømyndighetene.

Alle rundt øya har sett fram til at sydbruddet er fylt opp med behandlet farlig avfall i 2022, slik at rehabiliteringen kan sluttføres. Samarbeidet med fylkesmannen som myndighet for naturreservatene og for rehabiliterte friluftsområder har etter NNVs erfaring fungert utmerket. De har lyttet til oss og vernet deler av øya, og tillatt inngrep i verneområdet slik at stedegne jordmasser, planter og frø kan benyttes i rehabiliteringen. Så lenge vi kan stole på at øya er tett alle veier vil den nå kunne bli en naturperle, med friluftsområder tett inntil naturreservater med unik biologi og geologi. Ved å rehabilitere områder på øya rehabiliteres også fiskeplassene og fjordområdet rundt den, samt landskapsprofilen for hele regionen. Ved åpningen av det rehabiliterte nordbruddet i august 2017 gikk eier Bjørn Rune Gjelsten også noe utover NOAHs samfunnsoppdrag. Han avsatte 200-300 mill. ekstra til en raskere og bedre rehabilitering, som å rydde fram de gamle strandlinjene mot Holmestrand. Dette bidrar til å gi befolkningen tilbake noe av tapt nærmiljø fra tidligere drift.

LES OGSÅ: Dumpet miljøfarlig avfall på feil sted (+)

Samtidig er det nok en lønnsom investering i godt omdømme for NOAH. Overraskende og skuffende var det derfor at de en måned etterpå lanserer «Langvikprosjektet», der fortsatt behandling og avvanning av farlig avfall på Langøya utover 2022 kobles til deponering i Dalen gruver ved Brevik i Porsgrunn kommune. Og vi som trodde at Gjelsten var en god investor! Her har han iallfall bommet på timingen, opparbeidet omdømmekapital kan fort fordampe. Porsgrunn kommune har sagt tvert nei til prosjektet, bl.a. begrunnet i for stor nærhet til bebyggelse og sårbar natur. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har oppnevnt Klima- og miljødepartementet som ansvarlig for å fastsette planprogram for prosjektet. NOAH er tiltakshaver og skal også konsekvensutrede prosjektet. Forslag til planprogram ble lagt fram i høringsbrev 13. desember 2017, som vanlig med lovlig kort høringsfrist 31. januar 2018. Samlet innspill fra NNV sentralt, fylkeslaget i Telemark og lokallaget i Grenland 24. januar 2018 konkluderer med at planprosessen bør stanses. Naturvernforbundet mener vi trenger en fullgod nasjonal plan for behandling av uorganisk farlig avfall. Den bør vektlegge minimering og gjenvinning av avfall, og finne fram til en akseptabel lokalisering der det også taes hensyn til miljøsikkerhet og tilstrekkelig avstand til bebyggelse og sårbar natur. Stortingsmelding nr.45 (2016-17) er ikke egnet til å kunne forsvare lokaliseringen. Kontrollorganet ESA har etterlyst klare nasjonale veivalg etter Langøyadeponiets avslutning, etter en nasjonal plan for farlig avfall. Vi er også kritiske til at departementet kjører planprosessen etter Plan og bygningsloven (PBL), som bare ivaretar en konsekvensevaluering av at tiltaket iverksettes. Hvorvidt det skal iverksettes må være hjemlet i annet lovverk, politiske vedtak og samfunnsaksept. Vi ber om at planprogrammet blir omarbeidet slik at disse forhold blir ivaretatt (uttalelsen finnes under naturvernforbundet.no).

NNVs fylkeslag i Vestfold ser ingen grunn til å forlenge behandlingen av farlig avfall på Langøya utover planlagt sluttår 2022, uansett hvor deponiet blir lokalisert. NOAH bør nå følge konsesjonen og lytte til en befolkning som har begynt å reagere, også politisk. SV i Holmestrand og Vestfold, Rødt i Hof, Rasmus Hanson i MDG og Jonas Gahr Støre i AP har alle gått ut mot prosjektet, med mye av de samme begrunnelser som NNV. Det som blir spennende er hva det politiske flertallet i nye Holmestrand går for, om Re kommune fortsatt skal ha politisk styring på Langøya til 2020, og hva Sande mener. Holmestrand Utvikling er bekymret for vårt omdømme blant potensielle innflyttere, og mange i byen er urolige for hva som kan skje med øya på sikt.

LES OGSÅ: Lover milliondryss over Langøya (+)

Vern om Grenland (VOG) har vært svært aktive og kritiske på vegne av en urolig befolkning, det har vi full forståelse for. Hvis dere har motekspertise som trekker i tvil at Langøya vil forbli tett, la våre respektive fagfolk bryne seg mot NOAHs fagfolk på åpne møter, slik at vi alle kan få tilgang til dokumentasjonen og søke fakta sammen. Som det ble sagt under miljøgudstjenesten i Brevik kirke sist søndag: det tjener ikke til noe å tegne fiendebilder av hverandre og blokkere dialogen.

Vern om Oslofjorden ble høsten 2017 etablert i Holmestrand. Formålet er å stanse NOAHs behandling av farlig avfall på Langøya i 2022, sikre et godt ettervern og få tungtransporten ut av sentrum. Sirkelen fra Aksjon Langøya er dermed sluttet. Det er like viktig at folk engasjerer seg nå i avslutningsfasen, stiller kritiske spørsmål og formulerer befolkningens uro. Til dere vil jeg si: Gå i åpen dialog med NOAHs folk, de er seriøse og tror på det de gjør. Faren for å bli en hjernevasket miljøvernpuddel ved bedriftens føtter er sterkt overdrevet, samtaler i åpne rom er ikke farlig. Ingen blir korrupt av å snakke sammen, som redaktøren sier. Jeg ønsker dere lykke til som aksjonister, men husk at det er alltid en plass i NNV, vi skal etablere lokallag i Holmestrand i høst.

LES OGSÅ: Rødt har dessverre satt seg lite inn i Langvik-løsningen

Til slutt vil jeg si til redaktøren: jeg er enig med deg i at den avispolemikken du hadde med aktivistene i vinter ikke bidrar til å opplyse saken, selv om underholdningsverdien kan være god. Vi skal behandle hverandre med respekt i åpen dialog, så får heller eventuelle nettroll sprekke når de kommer ut i lyset. Åpen dialog er ikke farlig, rundt oss i dagens verden ser vi at det virkelig farlige er fravær av dialog!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags