Holmestrand må tenke helt nytt

HELHETLIG: Øyvind Kvaal (innfelt) etterlyser en helhetlig plan for Holmestrand sentrum.

HELHETLIG: Øyvind Kvaal (innfelt) etterlyser en helhetlig plan for Holmestrand sentrum. Foto:

Av

Utbyggingen i sentrum skjer stykkevis og delt. Slik kan det ikke fortsette, skriver Øyvind Kvaal i dette leserinnlegget.

DEL

MeningerHolmestrand sentrum bygges ut etter en sentrumsplan fra 2001. Den har gått ut på dato. Det skjer så store endringer i samfunnet på alle plan at det er behov for å tenke helt nytt.

Nå foregår utbyggingen i sentrum etter samme mønster som Norge bygget veier i årevis – stykkevis og delt.  Det finnes lite helhetstekning. Hvert prosjekt lever sitt eget liv, uavhengig av hverandre. Kommunale arealplaner skal dessuten revideres hvert fjerde år, og nå er vi inne i det siste året. Slik kan det ikke fortsette.

Her er noen eksempler: Holmestrand Utvikling bygger ut trinnvis, Tress Eiendom er i gang med planlegging av nytt kvartal ved Gjestentomta (også kalt Bache-kvartalet), Bane Nor Eiendom og Vestfold fylke planlegger sine områder nord for jernbanestasjonen, JM er i gang med den andre av tre boligblokker nord for hotellet og en ny videregående skole er aktuell i samme område. Disse prosjektene samhandler ikke.

LES OGSÅ: Her forberedes et nytt sentrumskvartal (+)

Typisk er det valgt en bedrift som skal utføre en mulighetsstudie for Hakan, byens indrefilet, som nå brukes til bilparkering og båtopplag. Det er egentlig ingen mulighetsstudie, men en grunnlagsvurdering som ikke skal være opptatt av ideene. Samtidig forbereder BaneNord Eiendom og Vestfold fylke en helt egen mulighetsstudie for hele området nord for jernbanestasjonen. Heller ikke disse prosjektene samhandler.

Behovet for nytenkning om byens fremtid drukner i oppmerksomheten rundt Langøya og sammenslåingen av de tre kommunene. Ingen ser ut til å bry seg om en helhetlig plan for hvordan sentrum skal se ut og fungere. Mulighetene for å videreutvikle dette smykket av en by midt i Oslofjorden er ikke tema.

Det foreligger ingen plan for hvordan statens 6,7 milliarder i ny jernbane skal utnyttes. Det skrytes hemningsløst av den flotte stasjonen og heisen, men vi har ikke noe langsiktig mål for hva vi skal få ut av denne muligheten. Hvordan det er mulig å få folk som ikke skal på jobbreise til å gå av toget for å oppleve noe flott og handle i Holmestrand? Det viktigste temaet er åpenbart at mange fryser når de venter på toget. Vi tenker for smått. Det er nødvendig å ha store og hårete mål.

LES OGSÅ: Bud på 45 mill kom inn i siste liten – nå kan det bli storutbygging her

Vestfold fylke planlegger å bygge ny videregående skole, i sentrum av Sande eller Holmestrand. Det er typisk at lokalisering, det å hindre at elever ”flykter” til Drammen, Horten eller Tønsberg eller å beholde elevene fra Svelvik, er viktigere enn hva skolen kan tilføre lokalsamfunnet av aktiviteter og hvor den gir mest utvikling i kommunen. Typisk er mulighetsstudien for skolen lukket inne i Vestfolds skoleadministrasjon og gjennomføres av skolefolk. Hvor er kommunen i planprosessen?

Fylkesrådmannen er opptatt av at en ny skole og rehabilitering av skolen i Sandefjord samlet vil koste for mye. Det er mulig å tenke et nytt og annerledes skoleprosjekt. Offentlig privat samarbeid (OPS) vil finansiere begge prosjekter, uten at fylket trenger å bruke midler til annet enn leie av lokalene. Holmestrand kommune har med hell fått bibliotek med en avart av denne metoden. Plassert på området til fylket/BaneNord vil skolen dessuten bidra til utvikling av byen Holmestrand, enten bygget over dagens flateparkering for jernbanen eller i nærheten. En slik plassering knytter for eksempel skolen til helårs skianlegg og legger grunnlaget for å utvikle en videregående skole som også spesialiserer seg på idrett (ski, skiskyting, maritim sport, e-sport og mye annet). Skolen blir et trekkplaster for elever og deres foresatte. Den vil ligge et par hundre meter fra jernbanestasjonen og blir et ledd i å utnytte statens milliardinvestering i persontransport. Skole, skianlegg og nytt hotell kan bygges med felles inngang og administrasjon – tre prosjekter reduserer bygge- og driftskostnadene.

LES OGSÅ: Nå er denne perlen åpen for allmennheten

DOGA (Design og Arkitektur Norge) under Næringsdepartementet arranger frem til midten av september en internasjonal utstilling om ny bruk av gammel infrastruktur i byer. Holmestrand Skitunnel er invitert som ett av 20 nordiske prosjekter som ”fremragende eksempler på slik ny bruk”. En fersk videoanimasjon og informasjon om utstilingen kan sees på www.holmestrandskitunnel.no. Samtidig er Universitetet i SørøstNorge ved Campus Kongsberg i sluttfasen med en forretningsplan for skianlegget.

Skianlegget er ikke et isolert prosjekt. Det er en del av utviklingen av byens sentrum, startet av seks lokale idrettslag som verken har kapasitet til å finansiere, eie eller drive anlegget. Når planen er i mål, glir det over i en fase der profesjonelle investorer og partnere bør ta over, kanskje i samarbeid med eierne av arealene i nordbyen. De vil være opptatt av at de kan investere i noe langt mer, i en byutvikling med ny videregående skole (OPS), nytt hotell med 150 senger, boliger, et svømmeanlegg med saltvann, attraktive konsepter for forretninger, kafeer og restauranter – med opplevelse og aktiviteter på land og på fjorden.

LES OGSÅ: Syns du det begynner å bli tett i byen? Holmestrand har mye å gå på

Sentrale myndigheter stiller helt andre krav til energibruk enn da sentrumsplanen ble laget i 2001. Endringene i klima og teknologisk utvikling gjør det mulig å benytte helt andre energiformer enn fossile energi og samtidig redusere bruken av elektrisitet. Nye systemer for lagring av energi er i ferd med å slå gjennom, og Vestfold fylke ligger i startfasen for denne utviklingen. Holmestrand trenger en energiplan knyttet til en ny sentrumsplan. Overskuddsenergien fra skianlegget og kjølevann fra Hydro vil være en del av en slik plan.

Isen i polområdene smelter raskt. Havet vil etter hvert stige. Mesteparten av Holmestrand sentrum ligger bare et par meter over havflaten. En sentrumsplan må ta høyde for at gammel og ny bebyggelse kan rammes av dette fenomenet i løpet av noen tiår.

Sentrum gjøres nå tilnærmet bilfritt. Parkeringshus på Bakken og over Hydros parkering er tema. Men spørsmålet er: Skal vi bruke disse arealene for privatbiler i den lille og trange byen? Kan det tenkes at parkeringshus bygges utenfor bykjernen, i kombinasjon med elektriske skyttelbusser? Noen må tenke nytt. Når vinteropplag for båten flyttes, bør det på samme måte plasseres utenfor sentrum og bygges i høyden, slik det er gjort utenfor lille Kragerø by.

LES OGSÅ: – Et slikt parkeringshus kan bidra til en mye bedre byutvikling på alle måter (+)

Kulturfestivalen er et flott arrangement, men den foregår bare en gang i året. Det nye må være at byen tilbyr slike opplevelser hele året, fordi byen er et attraktivt sted å søke til. Vestfold fylkeskommune legger opp til at de fem byene i fylket – en av dem er Holmestrand – skal utvikles gjennom en regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA). Dette krever en modernisert sentrumsplan. Holmestrand – tenk helt nytt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags