I sommer kjøpte ekteparet Hettervik et enkelt 70-talls hus i enden av en stille vei nær Baggerødbanen. Husflipping har for deres vedkommende vist seg å være særdeles lønnsomt. Samtidig som de pusset opp sin siste investering, har de tegnet sitt neste hus, i en frukthage i Tveitenveien.
Det blir i så fall deres fjerde bolig på tre år.
– Denne gangen går vi all in, sier Marina (25).
For en som ikke vet bedre, ser det ut til at det er nettopp det de har gjort hver gang.
Huset i Annie Skaus vei er knapt til å kjenne igjen etter at Håvard og Marina har endevendt planløsningen. Kjøkkenet er flyttet inn i stua, yttervegger er åpnet med store vindusflater, og i underetasjen gjøres det klart for en leilighet for utleie.
Lærevillig
Håvard (24), som på nettene tar vakter på en psykiatrisk institusjon i Rygge, har brukt dagene til å snekre på huset. Det han ikke kan, bruker han tid på å finne ut av.
Siden de kjøpte i Annie Skaus vei, har de også fått en ny sjef i huset. Olivia kom til verden i oktober. Likevel føler de at de klarer å balansere hussnekring med det å være foreldre ganske greit, for en periode. Når de selger i Annie Skaus vei, og flytter inn i nytt hus i Tveitenveien skal det bli mer familietid.
Tre generasjoner hus i hus
Det å bygge hus basert på egne ønsker og forslag til løsninger har lenge vært en drøm.
– Vi ble inspirert da vi så at andre i Tveiten-området fikk det til, sier Marina.
Tomta på 578 kvadratmeter er skilt ut fra Håvards barndomshjem.
Hennes svigerfar, som fortsatt bor i gamlehuset fra femtitallet, lot seg overtale til å selge halve tomta.
Håvard på sin side ser fram til å flytte «hjem» til Tveiten.
– Vi trives veldig fint her også, men det blir aldri Tveiten, sier han.
Med jevne mellomrom må han sjekke mobilen. Nabovarsler for det nye huset er sendt ut. Naboene er stort sett positive.
Morelltreet var starten
Håvard har påtatt seg hele søkerprosessen selv. Det er komplisert og tidkrevende, men også gøy, synes han.
Som liten gutt synes Håvard det var gøy å bygge hytte i det store morelltreet i hagen. Han måtte bli voksen før han forsto at det er mulig å leve av det også. På sikt har han en ide om å drive med eiendomsutvikling på heltid.
Paret tegnet selv et utkast til planløsning i boligen, basert på egne ønsker.
De så for seg et hus i to etasjer og innredet loftsetasje. Det er store, gode rom og innebygget garasje. Et stort kjøkken var viktig.
Det ble mye fram og tilbake. De overveide hvor vinduene måtte plasseres ut fra solforhold.
Tilpasset etter tomta
Ferdig levert elementhus slo de fort fra seg. De kikket i ferdighuskataloger, men fant ingen modeller som passet deres tomt.
– Utfordringen var at bredde- og lengdeforholdene på tomta ikke passet med noen ferdighus, så lenge vi skulle holde oss innenfor fire meters grensa til alle naboer, – bortsett fra faren til Håvard, forklarer Marina.
Ifølge reguleringsplanen for Tveiten kan maksimal mønehøyde være ni meter. De holdt seg hårfint under det.
– Eksteriøret ble jo en følge av de løsningene vi valgte, men akkurat det hadde vi ikke så mange tanker om, forteller Marina.
Paret sendte skissene til Foyn tegnekontor i Tønsberg, og fikk et forslag tilbake.
– Tegnekontoret fikk frie tøyler. Vi ble positivt overrasket, sier paret i dag.
Så startet jobben med å innhente priser. De må ha et budsjett før de kan engasjere håndverkere.
Paret mener 8 millioner skal være veldig realistisk anslag, medregnet tomta. Selve bygget har de anslått vil koste rundt 6,5 millioner, selv med gode tilvalg og noe egeninnsats.
Mye egeninnsats
– Det er her vi har gått all in, og velger de løsningene vi ønsker oss, sier Marina, mens Olivia er i ferd med å sovne på armen hennes.
De ønsker å følge med når huset reiser seg, og legge inn en betydelig egeninnsats når råbygget er reist.
Av erfaring vet de at det er lurt å følge litt med. Misforståelser kan oppstå.
Neste skritt nå er å sende inn rammesøknaden.
De er mer spent på om to dispensasjonssøknader vil bli godkjent. Det ene er om de får innrede stue i loftsetasjen. Det andre er om de får sette inn to takvinduer.
– Forhåpentligvis kan vi sette spaden i bakken til høsten og støpe sålen før vinteren, sier Håvard.
Han er forberedt på at ting tar tid. Samtidig går småbarnstida fort. Når den lille familien lander neste gang, da skal det bli slutt på flyttingen, forsikrer Marina.
Det er i hvert fall planen nå.
For Marina (24) og samboeren har oppussing blitt en lønnsom hobby: – Jeg har vært på flyttefot hele livet
