Gå til sidens hovedinnhold

To verdener

Artikkelen er over 13 år gammel

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Det er to verdener som tørner sammen når vi ser den offentlige debatten i kjølvannet av Hydro-opsjonene. Situasjonen er som tatt rett ut av de klassiske motsetningene som er skissert både av historikere og forfattere. På den ene siden de som representerer det “gamle og trauste” sosialdemokratiet - hvilket gjelder de fleste partier godt til høyre for midten og utover mot venstre - og på den andre siden nykapitalistene. De første har de klassiske dyder som ledetråder. Gjør din plikt og krev din rett. De måler samfunnet etter hvor godt vi tare vare på hverandre i felles anstrengelser og bedriftslivet etter evnen til å skaffe arbeidsplasser og utvikle produkter for framtida.

På den andre side står nå de store kullene som har fikk næring på Norges Handelshøyskole og senere BI. For dem måles nasjonens og næringslivets ansvar og evner kun etter aksjekursen. Mange av disse har gjort “aksjekursen” både til herre og tjener. Alt dreier seg om hva man tjener på å selge og kjøpe i tide. De underliggende verdier i næringslivet -evnen til å skape arbeidsplasser, utvikle produkter og vise samfunnsansvar er helt underordnet - og ukjent.

Vi ser og hører det når kjendisene tørner sammen i debatt om opsjonssaken. Der de “gammelmodige” ikke bare raser over utvist moral hos Hydro-lederne og fordømmer deres griskhet og manglende evne til å ta politiske signaler, fremstår kupongklipperne med nedlatende “kjære deg”, vi lever da i en internasjonal turbokapitalisme. Vi må henge med, enten vi liker det eller ikke. Gjør vi det ikke, forsvinner våre “beste” folk til utlandet. - La dem reise, er svaret. Og ble de tatt på ordet, ville vi sannsynligvis oppleve at færre enn en håndfull ville forsvinne.

Det er ikke godt for folk flest å orientere seg i dette spillet og se at det i virkeligheten er en debatt om to vidt forskjellige samfunnssyn. Skal vi beholde den nordiske velferdsmodellen bygd på likeverd og rettferdighet, eller skal vi bevege oss i retning amerikanske tilstander, samfunnsoppfatning og livsstil?

Midt oppe i dette virvaret har vi så fått en rødgrønn regjering som i følge egne utsagn ved tiltredelsen skulle få landet over på ny kurs.

Etter to år, sitter de til livet - i hvert fall i opinionens øyne - i en opsjonssak som dreier seg om 210 millioner kroner til 35 Hydro-ledere, fordi oljeprisen har steget til himmels og verdensmarkedet har sørget for resten. I stedet for at fokus rettes mot den grådigheten som gjør slike fantasiutbetalinger mulig, vil vi få en debatt om hvem som visste hva og hvorfor statssekretæren uttalte seg slik, næringsministeren var på ferie og statsministeren.. ja, hva visste egentlig han og hvor var han da dette ble orientert om?

Folk flest gjennomskuer selvsagt ikke at sterke politiske krefter heller vil debattere det siste enn selve saken - grådigheten.

Sjelden eller aldri får vi demonstrert at selve spillet blir viktigere enn saken. Derfor burde regjeringen heller stått rakrygget i sin tid og gjort alvor av sin holdning: Bort med alle opsjoner umiddelbart - og tatt noen rettssaker i etterkant. Det skulle vært artig å høre Reiten i en rettssak begrunne hvorfor han er verdt 28 millioner og ei årslønn på 6 millioner kroner.

Enda bedre

Norsk toppfotball fikk 1 milliarder kroner for å selge TV-rettighetene til TV2. Nå skal det snart være nye forhandlinger. Med en tilsvarende avtale - eller høyere - blir norsk fotball enda bedre.