OPS - et bedrag

Artikkelen er over 7 år gammel

Vi ser at enkelte - og av alle også samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa - har fått det for seg at OPS (offentlig og privat samarbeid) skal kunne få fart på samferdselsutbyggingen i landet vårt.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Leder OPS står egentlig for at et privat selskap skal ha ansvar for å prosjektere, bygge, finansiere og vedlikeholde en gitt veistrekning over et visst antall år - for eksempel 25 år.

Når både politikere og representanter for det private næringsliv - som direktør Petter Brubakk i NHO - tar bokstavene OPS i sin munn høres det ut som om de prosjekter som skal bygges på en slik måte er gratis - og at firmaet som skal bygge gjør dette av vennlighet overfor trengende - i dette tilfelle Det kongelige norske samferdselsdepartement som i årtier har misligholdt sine forpliktelser både mot vei og jernbane.

Slik er det selvsagt ikke. De som bygger og driver en vei etter slike prinsipper gjør det selvsagt ikke gratis. De skal ha godt igjen for investert kapital. Enten skjer det over statlige, årlige bevilgninger, eller gjennom bompenger som i noen europeiske land. Der koster det dyrt å forville seg inn på en privatfinansiert strekning - naturlig nok.

Å bygge ut samferdselsprosjekter på en slik måte er vel og bra i land som mangler penger, men det er jo ikke mangelvaren her i landet. Det er planleggingskapasitet, fagfolk og entreprenører av et slikt kaliber at de kan ta på seg flere store anlegg samtidig. For jernbanens del dreier det seg også om mangel på fagfolk i driftsperioden. De sørget den siste Bondevik-regjeringen ganske effektivt for å jage vekk fra Jernbaneverket. De skulle organisere seg i private selskaper og selge sine tjenester til Jernbaneverket. Det endte med at de tok oppfordringen om å slutte, men de hoppet i stedet over til andre bransjer. Det var så vidt det var mulig å redde stumpene da alvoret omsider gikk opp for politikerne. Og det var ikke av hensyn til driften av jernbanen privatiseringsinitiativene ble tatt - det var av ideologiske grunner.

OPS er i vårt land i beste fall å prate om noe annet, så lenge det er penger nok hvis vil vil prioritere veier og jernbaner. Det bli som da den ferske lederen for Stortingets samferdselskomite ville løse togkrisen - da den ble akutt før jul - med å privatisere jernbanedriften. Akkurat som det hadde hjulpet uka etter - med frosne sporveksler, ledninger som falt ned, signalanlegg som ikke virket etc.etc.

Da de rødgrønne begynte å bygge opp bevilgningene til samferdselsformål før finanskrisen, økte prisene plutselig med 40 prosent. Det fortalte ikke noe annet enn det alle burde ha visst: Det stod ikke fagfolk og maskiner i kø klare til å bygge mer jernbane og mer vei for penga. De ville bygge, men til en langt høyere pris.

Det er også samfunnets store dilemma i dag. Pøses det inn store menger penger til samferdselsformål over natta for å løse den krisen som politikerne har skapt over flere tiår, vil det koste flesk, høyere priser og faren for renteøkning. Samtidig skal jo absolutt alle andre gode formål også ha mer.

Å tro at OPS kan løse dette, er etter vår mening det samme som å tro at julenissen også kommer med julesnøen hvert år.

Også til sjøs

Vestfold politidistrikt har bare råd til en båt på vannet i sommer, ser vi. Ja, nå som det lakker mot sjø- og båtliv igjen, kan det også være aktuelt å flytte lønnskampen fra land til sjø. Politiet har jo bare fått doblet bevilgningene på noen år.

Artikkeltags