Det blir for enkelt å avfeie tømmerterminal-planene i Mulvika med morsomheter

Hvis statsråden blander seg inn, spørs det om verken siv, salamander eller fugl er nok til å «redde» Mulvika.

DEL

LørdagslederMandag var en delegasjon fra Buskerud fylkeskommune på befaring i Mulvika. Det var neppe for å se på fuglelivet.

Det er ingen tvil om at sterke næringslivsinteresser ligger bak når nabofylket nå ser etter ny tømmerterminal for regionen. I dag går 65 prosent av Norges tømmereksport ut fra havna på Lierstranda, men i 2022 er det slutt: Myndighetene har av en eller annen grunn godtatt at området kan gjøres om til det attraktive bolig- og næringsområdet «Fjordbyen» uten å sørge for at havna erstattes først. Så nå haster det – innen året er omme, skal planen være klar. Allerede i midten av mars skal forslaget til planprogram behandles politisk i Buskerud fylkesting. Da vil veien videre bli vesentlig tydeligere.

Det er grunn til å tro at Mulvika har en rekke «fordeler» blant lokalitetene som vurderes: I området er det allerede noe havnevirksomhet, som vil bli utvidet dersom Noahs planer realiseres. Veiforbindelsen til E18 er relativt kort og tilrettelagt, og mye tyder på at en stor regional godsterminal med jernbaneforbindelse blir realisert like oppe i «høgget».

Det er også verdt å merke seg at regjeringen har anledning til å utarbeide en statlig reguleringsplan, dersom «det ikke kan forventes at den ordinære kommunale planleggingen vil føre til et resultat som kan godtas av staten», og at regjeringen har satt seg som mål å øke bruken av statlig plan for store samferdselsprosjekt. Viktige samfunnsmessige hensyn er blant det som kan rettferdiggjøre slik overstyring.

Derfor blir det for enkelt å bare avfeie planene, slik Ulf Sundling (H) tilsynelatende gjorde i formannskapet nylig. Å kalle forslaget «dødfødt for alle som er kjent i området» og vise til «siv og salamandere» som må tas hensyn til, er ikke nok, selv om uttalelsen ga latter blant politikerne.

Tvert om bør Holmestrand kommune ta den reelle muligheten innover seg, og fremskaffe mest mulig kunnskap om de ulike verdiene og forholdene som spiller inn her. På den ene siden ta fugleperspektiv og se stort på saken, men også redegjøre for konsekvensene et slikt kjempetiltak vil få for de sjeldne små artene som i likhet med oss mennesker trekkes mot det naturskjønne området.

Hvis statsråden blander seg inn, spørs det om verken siv, salamander eller fugl er nok til å «redde» Mulvika.

Men det er lov å prøve.

Artikkeltags