Langøya – for folket, ikke for giftlagring

DEPONI: Farlig avfall skal fortsatt deponeres på Langøya i en årrekke framover. Bildet viser utvidelsen av Sydbruddet, som nylig ble gjennomført.

DEPONI: Farlig avfall skal fortsatt deponeres på Langøya i en årrekke framover. Bildet viser utvidelsen av Sydbruddet, som nylig ble gjennomført. Foto:

Av

Når øya nå blir en del av Holmestrand kommune, mener vi det er naturlig at kommunen i større grad jobber aktivt for en raskere avvikling av driften der, mener Rødts førstekandidater lokalt og på fylkestinget.

DEL

MeningerNår Langøya blir en del av Holmestrand kommune fra nyttår, er det viktig at det nye kommunestyret utvikler en strategi for at naturperlen utenfor Holmestrand sentrum på best mulig måte kan sikres som fritidsområde for folk.

Kommunen har begrenset innflytelse på de planene som NOAH og Gjelsten nå har lagt. Saken er i stor grad i hendene på en snakkesalig, men handlingslammet miljøvernminister. NOAH har fått tillatelser til å deponere farlig avfall til 2029 og har planlagt drift fram til 2034. Men det er vanskelig å vite om tillatelsene kommer til å utvides eller bli forlenget. Rødt savner er mer offensiv holdning fra Holmestrand kommune overfor myndighetene. Når øya nå blir en del av Holmestrand kommune, mener vi det er naturlig at kommunen i større grad jobber aktivt for en raskere avvikling av driften der. Vi i Rødt Holmestrand vil gjør vårt ytterste til å påvirke en rask og ansvarlig avvikling av hele deponiet. Og blir det forsvarlig, vil vi jobbe for at øya blir et attraktivt friområde for kommunens innbyggere.

Mange tenker på at virksomheten på Langøya i dag sysselsetter over 200 mennesker. Men vi tror ikke alle disse arbeidsplassene behøver å gå tapt ved en avvikling. Om den pågående steinlagringen og deponivirksomheten opphører, vil alt sikringsarbeidet som må til, og utviklingen av øya til et attraktivt fritidsområde kreve arbeidsinnsats i lang tid som kan sikre fortsatt sysselsetting på nivå med dagens.

Mange har også latt seg berolige av at NOAH driver etter godkjenninger fra myndighetene. Vi mener det er grunn til uro over at NOAH skal få ture fram med fortsatt deponering av gift fram til 2029. Hvorfor skal vi fortsatt bekymre oss?

Våre etterkommere kan oppleve at havet stiger, kanskje med ½ meter allerede i nær framtid. Den pågående smeltingen av Thwaites-breen kan alene føre til dette ifølge en studie publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences. Vet vi hva dette innebærer for mulige lekkasjer fra det eksisterende deponiet på Langøya?

Det er fullt av sprekker i kalkfjellet, så dette er ikke tett. Teknisk sjef i NOAH uttalte til NRK Telemark 15.09.17, at det vil lekke noe ut fra deponiet. NOAH sier at de de siste par-tre åra har drevet på med tetting, noe som er en innrømmelse av faren for lekkasje. Men tettingen skjer kun i de øvre lagene, ikke til bunns. Og tetningsmetoden med gips er av tyske eksperter vurdert som usikker.

Ved siden av havstigning er også jordskjelv en trussel. Vi befinner oss i Oslo grabenområde, der det forekommer jordskjelv. Det siste var i oktober 2017. Vet vi hva som kan skje dersom et større jordskjelv medfører lekkasje fra sider og bunn som ikke er sikret?

Siden 2003 har det blitt deponert syre, kreosoten, batterier, alunskifer og flyveaske i NOAHs regi. Det framgår av tilgjengelige rapporter. En ting er om alt dette har latt seg «ufarliggjøre» slik NOAH hevder. En annen ting er at ingen er helt sikre på hva som ble deponert i bunnen under disse stoffene i perioden 1986-2000. Når det lekker sjøvann inn i deponiet er det grunn til å spørre om hvilke reaksjoner dette kan medføre. Vi kan også stille spørsmål ved om konsekvensene av den antatte utvaskingen av tungmetaller som fins i deponiet. Det verste er at fortsatt deponering med gift fra inn- og utland synes å være unødvendig, fordi det er utviklet alternative nøytraliseringsmetoder.

Rødt mener at det er helt vanvittig at slik lagring skal skje bare noen få kilometer utenfor et befolkningstett Holmestrand sentrum på ei jordskjelvsutsatt øy med antatt lite tett fjellbunn og fjellsider. Det er bare Gjelstens profittbegjær som taler for fortsatt lagringsvirksomhet der ute. Jo mindre farlige stoffer som fortsatt bringes ut dit og lagres, jo mindre blir det å rydde opp i – om det nå ikke allerede er for seint.

Framtiden ligger ikke i å deponere gift og farlig avfall i naturen, men i gjenvinning. Dessverre er det store penger å tjene på å deponere andre lands avfall. Så lenge myndighetene fortsetter å gi tillatelser, vil deponeringen trolig fortsette. Derfor haster det med en strategi for økt gjenvinning og på sikt at alt farlig avfall kan resirkuleres. Her må regjering og storting på banen, og Holmestrand kommune har stor interesse av å legge press på myndighetene her.

Vi i Rødt vil bruke vår innflytelse etter valget til å få satt punktum for fortsatt lagring av giftstoffer og få gitt startskudd for et opprydningsarbeid med sikte på å sikre naturperlen Langøya!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags