Kjære regjering, la nå Langøya ved Holmestrand få hvile.

Øya har blitt misbrukt i flere tiår ved å bli ytterligere uthulet og fylt opp med enorme mengder farlig avfall, slik at forurenset vann vil kunne lekke ut i Oslofjorden langt inn i fremtiden.

Fjorden er allerede sterkt miljøbelastet og har mistet mye av sitt marine plante- og dyreliv. I tillegg foreligger utrolig nok planer om å fylle opp Langøya ytterligere med farlig avfall høyt over sjøens nivå.

Dette er et åpent brev til regjeringen om hva som er i ferd med å skje ved Holmestrand, men også kan skje andre steder i bebodde deler av vårt land, til tross for at vi har utviklet verdensledende teknologi for å resirkulere farlig avfall og deponere i tette berghaller den delen som ennå ikke lar seg resirkulere. Eventuelt kan sistnevnte hentes ut (tørr lagring) og resirkuleres ved senere anledning.

Vi er mange som har fulgt med i hva NOAH og NGI har gjort på Langøya etter at NOAH (Gjelsten) tok over deponivirksomheten fra staten i 2003. Vi er også informert om NOAH sine fremtidige planer på øya samtidig som vi også kjente til Noah sine planer i Brevik.

Heldigvis var NOAH nødt til å gi opp Brevik, hvilket sannsynligvis i hovedsak skyldtes at regjeringens ekspertutvalg vektla relevant kritikk som kom inn fra mange hold, også lokale fagpersoner. Dette var kritikk som hadde blitt ignorert av Erna-regjeringen, og særlig Miljødirektoratet.

Men på Langøya stiller saken seg annerledes. NOAH håper å få klarsignal til fortsatt å importere store mengder flyveaske/forurenset svovelsyre og giftige kjemiske forbindelser, noen meget giftige, for deponering i deponiet. Det meste av dette har gått under betegnelsen farlig avfall. Tillatelser har blitt gitt av Miljødirektoratet. For at det farlige avfallet og de giftige forbindelsene ikke skal forurense omgivelsene er berget på Langøya forsøkt tettet ved berginjeksjon for å senke permeabiliteten i berget. Injeksjonen er stort sett utført som etterinjeksjon som av de fleste erfarne ingeniørgeologer inklusive undertegnede, anses som lite effektivt.

På deponiet Nordbruddet som også er tillatt fylt fra sjønivå til 18 moh med ordinært avfall, er det lagt plastduk med overliggende jordlag for å hindre regnvann å lekke ned i avfallet. NOAH har søkt om å fylle opp sydbruddet til nivå 16 moh, med stabilisert farlig avfall, hvilket Miljødirektoratet nå har til vurdering.

Dette har møtt tallrike innvendinger fra en god del fagfolk.

Noen av de viktigste innvendingene er:

1: Avfallsgips er ikke stabil, men har løselighet på 2.4kg/m3 vann.

2: Fylling over havets nivå vil øke porevanntrykk nede i fyllingene og øke utlekkasje til fjorden.

3: Plastduk over fyllingene vil forvitre/skades og slippe gjennom vann over tid. (Røtter fra trær og planter m.v.)

4: Såkalt stabilisert farlig avfall vil også løse seg opp i vann.

5: Opptredende berggrund (kalkstein)vil løse seg opp over tid(karstdannelse) og øke utlekkasje.

6: Ugunstig beliggenhet i Midtre Oslofjord, 3-4 km fra tettbybebyggelse.

7: Kjemisk sammensetning av deponimassene er så kompleks at det er umulig å ha oversikt over vannløselighet og andre kjemiske reaksjoner som vil skje inne i deponiet.

På bakgrunn av disse innvendingene og andre vurderinger er det ikke vanskelig å konkludere med at opprettelse av Langøya som deponi for farlig avfall aldri skulle ha skjedd, men så tidlig som før tusenårsskiftet må vi tilgi at det skjedde, fordi man ikke visste bedre den gangen.

Det utføres for tiden boringer i berggrunden og tester av grunnvann (kvalitativt/kvantitativt og permeabilitet) for å prøve å forstå fremtidige grunnvannsforhold. Data fra slike tester vil ikke være særlig relevante når trykkforholdene forandres vesentlig og grunnvannstrømmen blir nær motsatt etter lukking av deponiet. Spesielt nær befolkete arealer og i sensitiv kystnatur har vi ikke råd til å ta den miljørisiko som slike diffuse data avdekker.

I 2003 overtok Noah driften av Langøyadeponiet fra Den Norske Stat. Fra 2003 da Gjelsten Holding kjøpte Langøya og frem til i dag, økte importen av farlig avfall sterkt. Miljødep./Dir. burde ha innført restriksjoner på mengder importert farlig avfall, noe som ville ha avverget den krise vi nå har med manglende deponikapasitet. Likevel vil jeg understreke at vi i Norge har både den ekspertise for resirkulering og deponering i berghaller (ref. flere Ilandføringsterminaleri oljeindudtrien mv) som vi trenger.

Vi har også gode lokaliteter for utdriving av berghaller i gode bergarter i store deler av landet. Men her gjelder at det må designes for deponering og tetting, før utsprengning utføres, for å unngå lappverksprosjekter som vi har på Langøya og som vi kunne fått i Dalen gruver, Brevik.