Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
En kunstgressbane på Gullhaug vil være en investering i et levende lokalmiljø!
20. mai skrev Guro Heimtoft, initiativtaker for gruppa «de som ønsker å bevare grøntarealet på Gullhaug», et åpent leserbrev i Jarlsberg Avis. Nå er tiden inne for at vi som klubb tar bladet fra munnen.
Gullhaug har store deler av året underkapasitet på eget anlegg. Mange av laga våre trener på Hvitstein utenom gressbanesesongen. Anleggsbehovet beregnes ikke utelukkende på bakgrunn av medlemstall, statistikk og fødselsrater. God aktivitetsutvikling er et resultat av god anleggsutvikling, og Gullhaug er i utvikling.
Tall fra Vestfold Fotballkrets viser at Gullhaug var en av få klubber i Vestfold som vokste under pandemien. Det har aldri vært viktigere å tilrettelegge for fysisk aktivitet, og for breddefotballen har kunstgressbaner blitt den nye normalen.
Gressbanen ble åpnet i 1981, klubbhuset ferdigstilt i 1983 og i 1992 fikk klubben egen grusbane for trening i full størrelse. Gullhaug idrettslag har i flere år arbeidet med å realisere drømmen om en fotballhall. Juni 2016 ble det enstemmig vedtatt i bystyret at Holmestrand kommune og GIL skulle bygge Vestfolds største idrettshall bestående av en kombinasjonshall, som inkluderte en flerbrukshall med garderobeanlegg, og en full 7er fotballhall. November 2018 ble grusbanetomta solgt til Holmestrand kommune i tråd med planene. I samme tidsrom endret imidlertid kommunestyret sine utbyggingsplaner, og de nye planene inneholdt ingen fotballhall for GIL. De nye planene ble vedtatt februar 2019 i utvalget for regulering og kommunalteknikk, prosjektet fotballhall ble deretter skrinlagt. Banen som i dag benyttes helårs av Gullhaug IL og barna ved Botne Skole, er en 7er kunstgressbane.
2020 besluttet styret i GIL å blåse liv i drømmen om å oppgradere Gullhaug Idrettspark. Mai samme året ble det avhold befaringsmøte på Gullhaug, hvor både representant fra kommunen, Idrettsrådet og anleggskonsulent i NFF var invitert. Deretter startet arbeidet med å prosjektere for en fullverdig 11ver kunstgressbane med treningsfelt, på samme området som i dag er klubbens gressbane.
September 2021, ble det avholdt informasjonsmøte for naboene om prosjektet. I forkant av møtet ble det lagt invitasjoner i postkassene til mer enn 82 husstander på Gullhaug, langt flere naboer og gjenboere enn det som var oppført på nabolista for nabovarselet. På informasjonsmøtet deltok både representanter fra Multilux – leverandør av idrettsbelysning og prosjektleder for idrettsanlegg fra Kjeldaas AS, Jo Pedersen. I tidlig fase var en av bekymringene utslipp av gummigranulat. Kommunens nei til granulat endret prosjektet, den nye banen vil ha miljøvennlig innfyll i form av knuste olivenkjerner.
Naturgressbaner har begrenset brukstid i Norge, og fotball er i ferd med å bli en helårsidrett. En overgang til kunstgressdekke vil øke kapasiteten og sikre god anleggskvalitet uavhengig av årstid. Det er ikke nytt areal på Gullhaug som skal omgjøres til fotballbane. Ingen trær skal felles, ingen turstier fjernes, ingen blomstereng harves opp. Friområdet det henvises til er allerede en fotballbane, og har vært brukt som fotballbane siden den offisielle åpningen i 1981.
Naturgress klippes når det er ca. 8 cm langt, før ugress blomstrer og setter frø. For hver klipping kan klippehøyden reduseres med en halv cm ned til ønsket høyde, som normalt er 3,5-4,5 cm. Med andre ord, dårlige vilkår for blomster og bier. Baner krever vedlikehold, både naturgress og kunstgress.
Midlene hentes gjennom kontingenter, dugnader og tilskudd. Kostnadene er del av klubbens ordinære driftskostnader. Kunstgressprosjektet og vedlikehold finansieres i sin helhet av klubben.
Vår eksisterende gressbane mangler lys. Belysning er et viktig element for anlegg som skal brukes helårs. For å søke midler fra Kulturdepartementet, må anleggets kampbelysning ha minimum 200 lux. Det er prosjektert med fire lysmaster på hovedbanen og to på tilhørende treningsfelt. Lysforurensningen omtales som strølys mot nærliggende nabohus. Et av tiltakene blir å montere avblendingsskjold for å hindre strølys mot omgivelsene. I beregningsresultatet fra Multilux er mengden strølys oppgitt til å være fra 0,08 til 10,4 lux under kampbelysning. Strølysverdiene halveres med treningslys, og med grunnbelysning under vedlikehold, er mengden strølys 75% lavere. Totalt sett vil det på årlig basis være et fåtall timer anlegget belyses med kamplys. Belysningen vil automatisk avslås til faste tider, det vil sikre både mennesker og dyr mot unødig lysforurensning nattetid. Til sammenligning avgir gatelys i et boligområde 7–15 lux hele natta.
Det har vært mye stang ut.
Nei til hall, nei til kunstgress med gummigranulat, nei til kommunal lånegaranti og nei til støtte til miljøvennlig innfyll. I mai vedtok kommunestyret å utsette behandlingen av grunnleieavtalen mellom GIL og kommunen, etter innsigelser fra Plan, byggesak og landbruk (PBL) og naboklager. Kommunestyret besluttet enstemmig å sende saken tilbake til administrasjonen for en bredere utredning. Behandlingen av grunnleieavtalen og byggesaken er to ulike saker. En avtale om bruksrett av gressbanen har som formål å sikre at Gullhaug mottar spillemidler, slik at klubben kan finansiere kunstgressprosjektet. Leieavtalen gir ingen rett til bygging av kunstgressbane, det avgjøres i behandlingen av byggesaken på et senere tidspunkt. Byggesaken er en høringssak.
Det er trist at ressurssterke mennesker bruker tid og kompetanse på å stikke kjepper i hjulene for andre. Det kan suge dugnadspusten ut av enhver ildsjel. Guro Heimtofts leserinnlegg inneholdt flere faktafeil. Det fremstår som spredning av feilaktig informasjon til fordel for egen sak. Torleif Jacobsen er ikke styremedlem i Gullhaug, han sitter i styret i HIF, men er dommeransvarlig for begge klubbene.
Det er heller ikke første gang naboene mobiliserer. I forbindelse med den midlertidige skateparken på Gullhaug ble det igangsatt tilsvarende underskriftskampanje og skrevet leserinnlegg på bakgrunn av støynivået. På Gullhaug bor det mange barnefamilier. Barn som lager lyd og ungdommer som spiller musikk. Lydene av et levende tettbygd strøk. En ting beviste støyet, barn sitter ikke inne å gamer, hvis man bygger anlegg i nærmiljøet som stimulerer til aktivitet.
Vi nekter å gi oss! Dette handler ikke om oss, men om utvikling av klubben og lokalmiljøet vi er en del av. Fotball er tilgjengelig, organisert i nærområde, krever lite utstyr og koster lite penger i kontingenter sammenlignet med mange idretter. Spillet gir gjennom tekniske, fysiske og taktiske elementer selvtillit, samhold, fysisk utfoldelse og mestring. Gullhaug er en breddeklubb, her er det plass til alle. Er du i tvil om hva fotballen betyr, kom å se Gullhaugs A lag spille en 7. divisjon kamp.
Får du ikke fart på følelsesregisteret som tilskuer til alt det mellommenneskelige som utspiller seg på
banen gjennom lagspillerstøtte, oppmuntring, mestring og humor, ja da er det ille stelt på det emosjonelle planet. Dette er ikke unikt for Gullhaug. På hver eneste trening, hver eneste kamp, på hvert eneste anlegg i verden, skjer det fotballmagi hver eneste dag. Det er derfor fotball er idretten folk flest deltar i, det er derfor vi elsker fotball. Dette handler ikke bare om fotball, men om alt det andre. Og det er dette andre anleggsutvikling legger til rette for.
Siden 1974 har en endeløs rekke frivillige gitt av sin tid til Gullhaug IL.
Heldigvis stopper ikke arbeidet uansett utfall i kunstgress-saken. For når sola henger lavt over Gullhaug Idrettspark, og barna jubler for siste mål eller klapper hverandre på skuldra for målet som glapp, påminnes vi igjen og igjen på hvorfor jobben vi gjør er så himla viktig.
Bli med å snu oppropet til et rungende – JA til kunstgressbane og et levende lokalmiljø!