Ingars kriminelle bokoppskrift

Forfatter: Ingar Johnsrud gir ut sin første bok på nyåret. Foto: Silje Gomnæs

Forfatter: Ingar Johnsrud gir ut sin første bok på nyåret. Foto: Silje Gomnæs

Artikkelen er over 4 år gammel

Ingar Johnsrud puttet politi, sekter, politikere og historie i en boks og ristet godt. Det ble det krimbok av.

DEL

En mann med maske sitter på et fly og tenker tilbake til da han skjøt en guvernør og en informant på en balkong i Afghanistan. Den norske politimannen Fredrik Beier sitter hos bedriftspsykologen, og en av landets profilerte politikere har mistet datteren sin til en sekt og ber politiet om hjelp. Så kommer massakren.

Slik begynner «Wienerbrorskapet», den første boken til Ingar Johnsrud fra Holmestrand. Senere denne måneden kommer den ut på Aschehoug forlag.

 – Jeg er kjempespent på hva folk synes, og gleder meg til å få boken ut. Det skal bli gøy å dele historien med andre, sier han.

Til vanlig er Johnsrud journalist i VG Helg og bor i Oslo med kone og barn. Nå er han snart også offisielt forfatter.
I løpet av bokens fem første, og relativt korte kapitler, får du både drap, spionasje og utroskap, for å nevne noe.

– Man må jo dra opp stemningen litt. Jeg liker det gode, harde anslaget med full fart fra starten av. Da vet man hva man har å forholde seg til.

Helt med lyter

Mannen som skal løse flokene er politimann Beier. Som politihelter flest, har han en stabel personlige problemer med seg på lasset.

– Han begynner nok litt over middagshøyden og har mistet momentet i karrieren og livet, sier forfatteren.

Han mener at karakterer som Beier er nødt til å ha minst ett personlig problem.

– Det er en klisjé, men hvor interessant er det å lese om en person uten lyter og feil? Alle har en historie som virker inn på livene deres. Det gjør karakteren interessant og mer menneskelig, mener han.

– Hvorfor ble det akkurat denne historien?

– Jeg begynte å tenke på hva jeg interesserer meg for: Krigshistorie, konspirasjonsteorier, tvilsomme politikerhistorier, menigheter og sekter og politihistorier. Så puttet jeg alt det i en bøtte og bestemte meg for at dette skal bli historien min.

Ingen "kjentfolk" med

Bokens tittel er langt fra tilfeldig, og kobles til den historiske delen av fortellingen, som strekker seg tilbake til årene før andre verdenskrig brøt ut.

– Vi møter en gruppe raseforskere ved universitetet i Wien. De er fra en rekke land, blant annet Norge. Deres arbeid er svært suksessrikt, og de kaller seg Wienerbrorskapet. Når krigen kommer velger noen av dem å følge Hitler og Nazi-Tyskland, andre bryter med brorskapet og reiser vestover. Under krigen skjer det et stort oppgjør innad i gruppen. Resultatene av gruppens arbeid kaster skygger helt fram til våre dager.

Ifølge forfatteren, som har vokst opp på Ekeberg, skal ingen frykte for å kjenne igjen seg selv i boken.

– Nei, jeg har ikke brukt personer jeg kjenner som inspirasjon til noen av karakterene. Men merkelig nok har de fleste personene i boken samme navn som noen jeg kjenner. Men det har altså ingen sammenheng, lover han.

Bokens handling utspiller seg en rekke steder; Horten, Grenland og på Sørlandet, for ikke å snakke om flere steder i utlandet. Holmestrand er også nevnt. Men noen krimroman fra hjembyen ble det ikke denne gangen.

 – Jeg vet ikke om jeg ville greid å skrive noe sånt uten å gi noen små sleivspark til byen. Men en liten hilsen måtte jeg ha med.

Bokbad i Holmestrand

I research-fasen av boken reiste Johnsrud til mange av stedene historien hans utspiller seg.

 – Jeg kjørte til Lista, det var en kjempelang tur. Der fant jeg de tyske forsvarsverkene med piggtråd rundt i skogen og en trapp ned til et underjordisk anlegg. Da jeg hadde vært der selv, var det mye enklere å være til stede i boken også.

I journalisthverdagen er det fakta og virkelighet som dominerer arbeidet. Derfor var det først litt vanskelig for Johnsrud å håndtere de frie tøylene han har som fiksjonsforfatter.

– Det tok litt tid å venne seg til å lage fiksjon. I begynnelsen tok jeg veldig mange forbehold hele tiden, slik man gjør som journalist. Men det gikk jo opp for meg at her er det bare jeg som bestemmer hva som skal skje. Å sitte med eneansvaret er både fint og skummelt, synes han.

– Det er bare en selv som er ansvarlig for resultatet. Man er utenfor journalistikkens trygge rammer.

Men det å skrive bok er ikke skumlere enn at Johnsrud har tenkt å fortsette. Dette er nemlig bare bok én av tre i serien om Fredrik Beier.

– Jeg holder på med bok nummer to nå, forteller han. Men først skal nummer én ut, nærmere bestemt litt senere i januar, og fredag 13. februar er det bokbad på Holmestrand bibliotek.

Artikkeltags