Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Etter over 30 år som selvstendig næringsdrivende så har jeg hatt få positive opplevelser med det offentlige. Fra starten i 1990 og frem til i dag har det vært et utall episoder hvor jeg føler det offentlige gjør alt de kan for å stikke kjepper i hjulene for det du driver med.
I ungdommen var jeg aktiv i idrettslag og 4H og er godt kjent med ordet dugnad. Det var alltid noen som var mer aktiv enn andre på dette området, for å bidra til felleskapet, noe som enkelte ganger kunne skape litt frustrasjon.
I 12 måneder har vi nå deltatt i «koronadugnaden». Frustrasjonen over at det er noen som bidrar mer enn andre, begynner å gjøre seg gjeldende.
Jeg jobber i en bransje som har blødd i 12 måneder. Fra første dag ble det et åpent sår. Pakkereiseloven pålegger reisearrangører å tilbakebetale sine kunder selv om man ikke får igjen penger fra våre leverandører.
Så kom fall i omsetning, restriksjoner på hva næringen kan gjøre, oppfordring fra regjeringen til ikke å bruke våre tjenester, støtteordninger som forskjellsbehandler og det mest irriterende politikere og det offentlige som ikke har forståelse for noe av dette.
Fra siste innstillingen om kompensasjonsordningen som skal vedtas 23. februar, står det i innledningen:
• Ingen skal stå alene
• Man skal ha trygghet og forutsigbarhet
• Rettferdig krisepolitikk, også i støtteordningene
Ingen skal stå alene:
Føler nå at reiseliv og utelivsbransjen bærer mye av dugnaden på sine skuldre.
Trygghet:
Når man har satset hus og eiendom for å tilfredsstille krav om reisegarantier. Brukt 30 år på å bygge opp et sunt enkeltmannsforetak, så er det godt å vite at jeg har fra 12. mars til 1. november har mottatt kr 500,- pr dag til inntektssikring og dekning av faste kostnader.
Forutsigbarhet:
Når vi arrangerer en tur så har vi 30 dagers avbestillingsfrist på hotellene. Så trenger vi minimum 30 dager å selge turen. På de 60 dagene så er smittevernsreglene endret 15 ganger. Det blir jo litt vanskelig å drifte noe som helst på disse premissene.
Rettferdig krisepolitikk:
Dette er det som irriterer vår bransje mest om dagen. Ulike finansieringsmåter. Lån, leasing eller egenkapital. Nå er det bare leasing som nyter godt av kompensasjonsordningen. At politikerne ikke vil innse at dette skaper konkurranseforskjeller, er frustrerende.
Helt siden de første støtteordningene har bransjen kommet med kommentarer på denneforskjellbehandlingen. Det har blitt lagt frem finansieringsbevis på lån kontra leasing.
De siste ukene har det vært flere møter mellom politikere og bransjen om dette. Det er blitt vist forståelse fra alle politikere vi har pratet med. Men så kommer denne innstillingen og da er alle så feige at det er ingen som står opp for noe som helst.
Vi vil bli behandlet likt om det er lån, leasing eller egenkapital. Regjeringen har gjentatte ganger sagt at man skal støtte sunne bedrifter. Men de som taper mest er de som igjennom årene har puttet overskuddet tilbake i bedriften. Dette gjelder jo ikke bare buss, men også restauranter og hoteller.
I Tyskland kompenseres man med et beløp pr buss. Det kan jo f.eks justeres med bussens miljøklasse som ligger inne i systemet på hva vi betaler i vektårsavgift.
Når næringsminister Iselin Nybø sier at det bare er å gå i banken, så vet jeg om flere som gjerne vil at hun blir med på et møte i banken så kan hun se hvordan virkeligheten er.
Bare en tilleggsopplysning: Du henvender deg til samme kontorpulten om du har lån eller leasing. Får du avdragsfrihet på lån så vil sikkert samme kundebehandler innvilge avdragsfrihet på leasing også.
Er dugnaden over?
For mitt vedkommende er jeg dessverre nødt til å si at jeg ikke kan delta i like stor grad på denne dugnaden lengre. Jeg kommer til å opprettholde avstand og håndhygiene. Gjestene skal føle seg trygge når de reiser på tur.
Utover det så er jeg nødt til å prøve å tjene noen penger skal jeg beholde hus og firma. Kommende uke distribuerer jeg min nye turkatalog for 2021. Den sendes ut uten omstillingsmidler eller annen støtte – bare med siste rest av egenkapitalen.
Heldigvis – fortsatt dum entusiast!