Gå til sidens hovedinnhold

Klasseskillene vokser gjennom arv

Inntektsforskjellene mellom folk i lønnet arbeid er for store, men fortsatt noe mindre i Norge enn det som er vanlig ellers.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mindre kjent er det at formuesforskjellene derimot vokser raskere og er mye større her i landet enn i mange andre europeiske land. Høyere utdanningsnivå i samfunnet virker nok utjevnende på lønn, men rokker ikke ved fordelingen av formue/kapital, og dermed i liten grad ved de grunnleggende klasseskillene i samfunnet. Her er det arv som er avgjørende. Kapital forrenter seg, og blir til mer kapital over generasjoner, slik at klasseskillene vokser. Det er med andre ord de som er velstående eller rike fra før, som blir veldig rike. Eksempler på det motsatte «bekrefter regelen».

Arv av økonomisk kapital (plassert i aksjer og andre verdipapir, eller i eiendom) er imidlertid ikke det eneste som teller. Vokser en opp i overklassen kan en arve kontakter og nettverk, og utvikle «investeringskompetanse», som også gir store fordeler når en skal få formuen til å vokse ytterligere.

Påstandene over er belagt i en artikkel i det høyest rangerte sosiologiske forskningstidskriftet i verden, American Sociological Review, som er skrevet av de norske sosiologene Marianne Nordli-Hansen og Maren Toft. Under overskriften «Hvem foreldrene dine er, betyr stadig mer i Norge», er det redegjort for hovedkonklusjonene i arbeidet deres i forskning.no for den 29. juni i år.

Norge er sammen med Sverige blant svært få land uten arveavgift. Rødt har derfor foreslått en modell for arveavgift med et bunnfradrag på 5 millioner kroner, og en progressiv stige deretter. Det vil innebære at de aller fleste slipper arveavgift – mens de som arver mye vil betale 10 % mellom 5 og 10 mill., 15 % mellom 10 og 100 mill. og 25 % over 100 mill.

Inntektene av dette kan blant annet omfordeles til rimeligere tannhelse for de mange, og dessuten gjøre at familier som har mottatt sosialstøtte ikke lenget blir fratatt barnetrygden.

Det fins flere virkemidler som kan dempe de raskt voksende økonomiske forskjellene, men vi bør også tenke lengre enn til enkelttiltak. At de med mye fra før får enda mer, følger av kapitalismen som system, og er blitt kraftig forsterket av den nyliberalismen som har dominert styringen av Norge siden 1980-tallet.

Debatten om sosialisme som alternativ bør gjenreises!

Kommentarer til denne saken