Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er trist og stusselig når julestjerna må slukkes, lenge før julefeiringen starter.
Ei julestjerne velter ikke lasset, men i dårlige, for ikke å si dyre tider, må alle små bidrag utnyttes. Det er ille, men situasjonen til Hild Frøya, som du kan lese om i dagens avis, er ikke enestående, heller ikke i Holmestrand. Dessverre.
LES Hun deler ut mat til folk som trenger det: – Nå håper vi at kurvene fylles opp
Med vedvarende høye strømpriser, kuldegrader i lufta og en for svak økonomi til å bære kraftige svingninger på fakturaene, går det i stå. Det ender med sparebluss på alle tenkelige måter, selv om det betyr både en kald og utrivelig hverdag i mørketiden, men også særdeles dårlige eller usikre utsikter mot jul og vinteren som fortsetter for fullt i januar og februar.
Ekstra synlig og trist blir det når dårlig økonomi spiser seg inn på det som burde vært en trivelig førjul og julehøytid.
Uføretrygdet og alenemor til tre, er dårlige kort på hånda å spille med, men det finnes mange som er i samme situasjon som Hild Frøya i verdens rikeste land. Og mens landet blir rikere dag for dag, blir nøden bare større for dem med minst midler.
LES Kleveland etter budsjett-enigheten: – Forstår frustrasjon over høye strømpriser
Det anslås at rundt ti prosent av befolkningen i Norge lever under den relative fattigdomsgrensen. Det er faktisk noen hundre tusen som sliter i vinter.
Vi andre gleder oss, mens Hild Frøya og veldig mange andre rundt om gruer seg. For den neste strømregninga kan velte hele julelasset.