Bill. mrk. Selvgodhet søker Ensomhet til jul

Artikkelen er over 1 år gammel

«Vi ønsker å invitere noen som er alene julaften, eller av andre årsaker ønsker noen å feire julaften med».

DEL

MeningerAnnonsen som i forrige uke ble lagt ut på Finn.no av familien Kopperud fra Våle, er så enkel og hjertevarm som bare julen på sitt aller beste kan bli. Responsen er minst like hjerteskjærende: 100.000 klikk og utallige flere henvendelser enn familien klarer å ta imot.

At noen få skal hjelpe alle er det heller ingen som skal kreve. Heldigvis er familien Kopperud blant mange andre som med årene bruker julen på å dyrke en altruistisk side av seg selv: I hele Norge arrangerer frivillige organisasjoner egne julearrangementer. Andre, som «Hjelp oss å hjelpe» opplever overveldende stor giverglede før jul. Holmestrand har pensjonisten Lars Etnestad, som sier han ikke klarer å la vær å hjelpe tiggere. Så har man i tillegg stadig flere familier som annonserer at de enten har husrom, selskap – eller begge deler – til rådighet på julekvelden. Til sammen arrangerer disse menneskene jul for tusenis av vanskeligstilte, slik at alle vi andre slipper.

Spaltist Lene Wikander er en av dem som ikke er like imponert. I innlegget «Åpen jaktsesong på ensomme», publisert denne uken på NRK ytring, mener skribenten tvert imot at familier som åpner dørene på julaften, gjør de det kun som et middel for egen selvgodhet. Engasjement for ensomme sjeler i julen er en måte å vise de uheldige hvor perfekt man selv har det. Wikander mener godheten har blitt den nye Teslaen. En klikkvinner, for å bruke et begrep fra nettavisene.

Wikanders Innlegg er en stor klype salt i den søte julegrøten. Samtidig går debatten mellom moralfilosofene i kommentarfeltet. De samme moralfilosofene som diskuterer hvorfor vi ikke bør gi penger til tiggere. Som diskuterer hvorfor vi ikke skal ta imot flere flyktninger. Som diskuterer hvorfor vi ikke bør åpne for en mer human ruspolitikk.

Moralfilosofi alene har aldri vært veien ut av krig, tigging, rus eller ensomhet, men for mange er det å være en ærlig egoist bedre enn en å framstå som en selvpromoterende velgjører. Den svakeste er uansett alltid taperen, og nå som desember kommer blir det høysesong for hjelpetelefonene, uansett hvor mye vi diskuterer grunnen.

Jeg er sikker på at familien Kopperud, og alle andre som åpner dørene på julaften, kommer til å servere en jul av betydning for dem som kommer på besøk. Som mennesker kan vi også gjøre det svært mye verre enn å sette jakten på godhet på motebildet. Det er flott at vi bryr oss litt ekstra i julen: At vi gir et skjerf til tiggeren på hjørnet. At vi sender et julekort til enkemannen nederst i gata. At vi rekker ut hånden til flyktningfamilien. At vi kjøper en kaffekopp til junkien på hjørnet. Eller at vi åpner dørene.

Når det er sagt: Lene Wikander bruker begrepet «sesongbetont omsorg», og her er det også grunn til å lytte til henne. For når januar kommer er tiggeren fortsatt sulten, den narkomane fortsatt hekta, flyktningen fortsatt på flukt og den ensomme fortsatt alene. Vi andre sitter gjerne med dårlig samvittighet. Ikke fordi vi ikke ga nok eller gjorde nok, men fordi vi gapte for høyt og tok til oss for mye.

La oss endre det. Julen varer som kjent helt til påske. Matgigantene Rema 1000, Norgesgruppen og Coop har i tillegg innført at førjulstid begynner så snart august går mot slutten.

Legger vi på litt for godhetens skyld, kan vi alle kanskje strekke julens hjertevarme til å vare året rundt.

Artikkeltags