Strømprisene i Norge er nå på et nivå som vi aldri har sett før og vi spør oss selv HVORFOR? Mediene beskriver diverse løsninger og fordeler skyld. Her gjelder ingen «alternativ sannhet» og det skytes fra hofta, uten alltid å ramme den/de skyldige. Vi må nok gå litt tilbake i tid for å se hva som har skjedd i forkant og hvorfor prisene er som de er.

I mai 2008, skrev Kristian Osland (Universitetet i Bergen) en studie av de folkevalgtes forståelse for markedskreftene, vedrørende fri flyt av den norske kraftsektoren.

Vinteren 2002-03 opplevde norske strømkunder en kraftig økning i prisen på elektrisk kraft. Prisen steg til det doble av hva vi var vant til, og i media ble det med store bokstaver skrevet om kraftkrise. Skylden for situasjonen som hadde oppstått ble tillagt både norske politikere og at Norge eksporterte elektrisk kraft til Sverige og til det frie markedet innenfor kraftsektoren. Beskyldningene var mange, og på Stortinget innså de folkevalgte at noe måtte gjøres. Prisstigningen var ute av kontroll, og leveringssikkerheten innenfor kraftsektoren var truet. På denne måten ble følgene av norsk kraftpolitikk de siste tretten årene veltet over på vanlige forbrukere gjennom høyere priser og trusler om strømrasjonering.

En av hovedforklaringene på den oppståtte situasjonen var at prisutviklingen innenfor den norske kraftsektoren, (som en følge av innføringen av energiloven ved inngangen til 1991), ble styrt av markedskreftene. Fra innføringen, utviklet sektoren seg gradvis mot en mer markedsstyrt handel med kraft frem til 1996, da det svensk-norske markedet for krafthandel, senere kjent som Nord Pool, åpnet. I denne utviklingen var omorganiseringen av Statkraft et viktig ledd i det frie markedet.

Begge disse sakene var oppe til separat behandling på Stortinget, og politikerne hadde den gang, flere muligheter til å begrense det frie markedet som fant sted. Dette gjorde de imidlertid ikke. Kraftbørsen NordPool skulle fungere som omsetningsentral for norsk kraft, eid av Staten. Jeg vil mene at dersom de politikerne som den gang gikk inn for den nye kraftbørsen, hadde hatt mulighet til å se inn i «glasskula», hadde de ikke gått inn i dette.

Det nederlandskbaserte børsselskapet Euronext, (som også eier Oslo Børs), eier nå 66 prosent av NordPol og de tok ut 392 millioner i utbytte ut av Norge i 2020, og Norsk kraft er nå fullstendig prisgitt markedskreftene i Europa. I tillegg fikk vi strømselgerne, som ikke bidrar til noen verdiskaping, men stikker av med den største fortjenesten. Disse selskapene er i stor grad eid av internasjonale finansselskaper som fører store fortjenester og utbytter ut av Norge. De tre største strømselskapene tjente 1 milliard netto i Norge i 2020. For oss som bor i Norge, som er det energirikeste land i Europa, henger det ikke på greip at vi i dag har disse høye strømprisene. Dette er en strømkrise som nå må løses med politiske tiltak.

Det kan umulig være dette som var hensikten med energiloven, når denne i sin tid ble vedtatt. Det er ingen mening i at et utenlandsseid børsselskap skal kunne tjene milliarder på omsetningen av norsk strøm og ta enorme utbytter ut av Norge. Det må derfor tas kontroll over NordPool og la Statnett og norske kraft og nettselskap stå for omsetningen av strømmen. Skulle vår tilknytning til EØS være til hinder for dette, vel, så bør vi kanskje å snuse på å trekke oss ut av EØS avtalen. Skulle dette skje, så ville Norge også igjen få råderett over sine egne lover i henhold til Energiloven, jernbanenett, posten m.m.

Uansett vil dette være en tung og vanskelig prosess å gjennomføre.

Det europeiske frihandelsforbund (forkortet EFTA), består av Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. Den ble opprettet i 1960 for å fremme økonomisk integrasjon og fri handel mellom medlemsstatene. Da EU senere gjennomførte det indre marked, risikerte EFTA landene å møte handelshindringer som da var avviklet internt i EU. Det var behov for en avtale som forhindret slike handelshindringer. EFTAs medlemsstater bortsett fra Sveits, ble derfor tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen.

EFTAs overvåkingsorgan ESA, har som hovedoppgave å sørge for at de regler og plikter som følger EØS-avtalen, gjennomføres i medlemsstatene. Dette omfatter også plikten til å innarbeide EU-retten i nasjonal rett. ESA kan gripe inn dersom organet finner at en medlemsstat (som Norge) ikke etterlever sine plikter, og i siste instans kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen. ESAs avgjørelser kan også ankes inn for EFTA-domstolen.

Norge er således i realiteten bundet på hender og føtter. Norge har frihandelsavtaler med en mengde andre land utenfor Europa, men en utmeldelse av EØS, ville nok skape store problemer for landet.

Norske kraftprodusenter antyder at det bør/må øke produksjonen i eksisterende kraftverk, ved å installere nye turbiner, samt etablere mer ny kraft fra flere vassdrag, vassdrag som i dag ikke er regulert for dette. Vi skulle da får tilgang til mer strøm i Norge. Himmel, det er da ikke dette som er problemet. Vi har kraft nok, men det meste av denne sendes jo ut av landet. Skulle det åpnes for større kraftproduksjon ved å bygge ut nye vassdrag, går vel også denne kraften ut av landet og flere penger tjent.

Det viser seg at Europa er helt avhengig av Norges kraftproduksjon (også Norsk gass) og Norge burde da være i en god forhandlingsposisjon for å få ned prisene på kraft i eget land. I dag gir regjeringen tilskudd til hver enkelt boligeier i Norge, et tilskudd som i denne omgang kun gjelder ut mars 2022 og jeg tror det er lite sannsynlig at dette vil kunne vare i vinterhalvårene i årene som kommer.

Vi kan ikke annet en å håpe det vil finnes løsninger innenfor EØS avtalen, slik at våre beste forhandlere kan finne en løsning på våre høye strømpriser.