Det er trolig ingen overdrivelse å si at dugnadsånden blant folk flest er nedadgående, slik den har vært i samfunnet ellers i mange år.

Vi fikk kastet over oss en felles fiende 12. mars 2020. Da ble det naturlig nok mobilisert spontant, effektivt og kraftig hele landet over, både blant profesjonelle i helsevesen, oppvekst og andre kritiske posisjoner, men også hos mannen i gata.

Vi løftet i flokk, og det ga raskt resultater. Så raskt at mange trodde vi skulle gå en normal sommer i møte. Slik ble det som kjent langt i fra.

LES Jan-Tore Saltnes om de nye konsert-innstrammingene: – Uholdbar situasjon

To unormale somre og en høst senere. Nå er det på'n igjen. For tredje, eller er det for fjerde gang? Vi kommer ut av tellingen, men en ny dugnad er på gang. Men dugnadstrenden har i mange år vært i en negativ spiral.

Når det kalles inn til dugnad, om det er i borettslag, idretten, velforeningen og ellers, er det de fleste steder de samme trofaste som møter opp, mens andre har gode unnskyldninger for å la være å delta, eller de bare uteblir.

Vi er redd for at dette også gjelder for nok en koronadugnad, snart to år etter at vi ble stengt ned, med stadig håp om at det ikke skulle vare så lenge. Nå med fire nye uker med strenge restriksjoner, fra natt til fredag, så går det raskt mot to-årsdagen i mars.

Og få, om noen, tror vel at det stopper helt der.

«Nå er det på'n igjen for tredje, eller er det for fjerde gang?

Et spørsmål som dukker opp er hvor mye mer vi orker av nedbremsing og regler. Et annet er hvor stort engasjement og vilje myndighetene med nye restriksjoner greier å skape i befolkningen. Og hvor store begrensninger er vi villige til å være med på i nok en ny runde, etter å ha blitt oppfordret til både aktivitet sammen med andre, uteliv, julebord og klemming av våre eldre?

Bildeserie

SE BILDENE: God stemning fra årets nissetog og julegrantenning i Holmestrand. Ser du noen du kjenner?

Med store deler av befolkningen vaksinert med to doser, og den tredje på vei, ser det ut til at det for mange ikke er like viktig lenger å være like påpasselige.

Oppfordringer, anbefalinger og påbud har ikke lenger den samme gjennomslagskraften i dag som den hadde for noen måneder siden.

Men vi må holde ut, vi må orke og vi må følge skjenkestopper, avstandsregler, krav om munnbind og tall på hvor mange vi kan være sammen. Selv om alt rundt korona bare er slitsomt fysisk og psykisk. Vi får prøve å rette ryggen, og ta det som kommer, og heller sende en tanke til de som er rammet av koronasykdom, og alle de som må på jobb i verneutstyr, og som får juleturnusen sprengt nok en gang.

At de fortsatt orker mer er det mest beundringsverdige.

Bildeserie

SE BILDENE: Nydelig julemarked i Eidsfoss