(Moss Avis)

– Jeg husker at tidlig på 90-tallet var jeg overrasket over å se skarv. Når vi så en skarv var det stort. Den bestanden har eksplodert, sier Morten Pettersen.

Han er en lidenskapelig fluefisker, og fisker sjøørret ukentlig, året rundt, langs kysten mellom Son og svenskegrensa.

Første gang Morten fiska sjøørret var i 1989.

– Bestanden av sjøørret er bra. Det er mange ildsjeler som har gjort tiltak i bekkene hvor ørreten gyter, og det har virket, sier Morten.

Men ellers har han sett mange endringer med fjorden i alle de årene han har holdt på:

– Da jeg var liten fiska vi torsk i Skjebergkilen. Vi fikk lyr og sei, rødspette, hvitting, mange fiskearter, som nå har forlatt området, sier Morten Pettersen.

Nå er det ikke mye annet å fiske enn sjøørret, og makrellen når den kommer.

– Brått kan man oppleve horder av torskeyngel, og ser kanskje litt småtorsk. Men så er det plutselig borte. Det er akkurat som de ikke har mat, ikke trives, sier Pettersen.

Han mener at dette er et veldig komplekst miljøproblem, med sammensatte årsaker.

– Jeg så en undervannsfilm fra Hvaler-skjærgården. For 15 år siden så det friskt og fint ut, med tareskog og frisk sjøbunn. Nå ser sjøbunnen ut som månelandskap. Det er et eller annet som har gått gærent, som vi ikke har hatt kontroll på, sier sportsfiskeren og elektroingeniøren.

Han ser også andre endringer:

– Før var det mye blåskjell. Så fikk vi østersinvasjon, samtidig var det veldig mye død ærfugl. Ærfugl spiser blåskjell, så der er det nok en sammenheng, sier Pettersen.

Men han mener stillehavsøstersen har gått tilbake de siste to åra:

– Jeg ser ikke de teppene med østers som vi gjorde før, og jeg syns også det er mer ærfugl enn for et par år siden. Jeg kikker også mye etter sjøørretmat, som tanglopper, reker, småsild og børstemark. Men jeg ser lite av det, sier Morten Pettersen.

I mars la klima- og miljødepartementet fram sin "Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv".

Den helhetlige planen viser regjeringens viktigste prioriteringer for Oslofjorden, i følge klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Planen beskriver tilstanden i Oslofjorden som svært alvorlig, og peker på flere årsaker:

Avrenning fra landbruk...

...og utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse.

Klimaendringene, som påvirker også miljøet i Oslofjorden og forsterker effektene av andre menneskeskapte inngrep og påvirkninger.

Et sterkt press på arealene i strandsonen og utstrakt bruk av dispensasjoner fra byggeforbudet i hundremetersbeltet slik at allemannsretten reduseres.

Ifølge Det internasjonale Naturpanelets (IPBES) hovedrapport er endring i arealbruk den største trusselen mot naturmangfold.

Sukkertare, torsk og hummer

Fredrik Myhres første barndomsminne er at han står på badet hjemme hos foreldrene. Han har på en grønn kordfløyelsbukse og dykkermaske, og står og kikker på sluket nede i servanten.

– Senere ble tingene jeg så på litt større, mer fantastiske, men også av og til mer forferdelige, sier Myhre (39), som i dag er marinbiolog og seniorrådgiver for fiskeri og havmiljø i WWF Verdens naturfond – og fortsatt dykker.

Noen av sine beste minner fra barndommen har Fredrik fra strendene på Jeløy, hvor han vokste opp:

– Fra jeg var 5–6 år lånte jeg altfor store våtdrakter av en god nabo. Jeg kunne ligge i timevis på grunna, smiler Fredrik.

Da han ble eldre, fikk han sitt eget utstyr, og fortsatte fridykkingen.

– Kommer man fra en øy blir man glad i havet, sier Myhre.

– Hva er de største forskjellene du ser, fra du dykket som ungdom og fram til nå?

– Jeg ser ganske mange forskjeller, spesielt når det gjelder forekomsten av sukkertare, selv i områdene rundt Jeløy. Og man så veldig mye mer torsk før, og flere hummer. Det er mindre dyreliv i Oslofjorden, og det er mer søppel, sier Fredrik, og forklarer:

Om kysttorsken: – Kysttorsken er et eksempel på at vi ikke er forskånet for klimaendringer. Temperaturen i havet blir høyere, og det er en av årsakene til at torsken er i ferd med å bli borte i Oslofjorden. Temperaturøkningen fører til at maten til torsken blir borte, de små torskene får ikke nok mat, og dermed blir det også færre store torsk.

Om sukkertare: – Sukkertareskogene er på vei i feil retning. Noen steder har vi mistet så mye som 80 prosent av de sukkertareforekomstene vi hadde i fjorden vår. Mye av dette skyldes temperaturøkning, i tillegg til økt avrenning fra land. Dette gjør at sukkertaren blir utkonkurrert av mindre fordelaktige arter.

Om hummer: – Hummerbestanden i fjorden er på historisk lavt nivå. Fiskepresset er for høyt, hummerteiner blir tapt på havet og spøkelsesteiner står igjen, sier Fredrik som er fornøyd med at regelverket for fritidsfiskere skal bli strengere:

– Hvis man mister utstyr i havet skal alle bli forpliktet til å si fra. Fritidsfiskere kan laste ned fritidsfiskeappen. Her kan du enkelt rapportere hvis du er så uheldig å miste teiner eller garn.

Om årsakene: – Oslofjorden er et økosystem i forandring. Klimaendringer, økt avrenning, mer plast og for stort overfiske er årsaker til de negative endringene vi ser nå.

– Er du fornøyd med tiltakene i regjeringens plan?

– Det er mange ting ved planen som er bra, men en del som mangler ennå. Den er for lite ambisiøs og konkret, men det ligger i planen at mye skal undersøkes videre. Vi trenger å få opp tempo på handling for å ta vare på natur, sier Myhre, som mener planen også burde vært tydeligere på fiskeriene og hvordan man kan innføre strengere regler for å hjelpe kysttorsk.

– Noe som er positivt i planen, er at man vil se på tiltak for avrenning fra jordbruket og utbedring av avløp.

– Er du optimist?

– Vi står midt i tre kriser: pandemien, klimakrisen og naturkrisen. Klimakrisen og naturkrisen må løses samtidig, for de er to sider av samme sak. Jeg har ikke lov til å være pessimist, for jeg er far. Min oppgave er å bidra til å gjøre planeten til et bedre sted enn den var da jeg kom hit. Vi mennesker er årsak til problemene, og det er det som gir meg håp. Vi kan også løse problemene. Det handler om to ting: Vilje og mot, sier Fredrik Myhre.

Tiltak

Regjeringens plan lister opp 63 tiltak, spredt på følgende seks innsatsområder:

1: Redusere utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse.

2: Redusere arealavrenning fra jordbruk.

3: Redusere tilførsler av miljøgifter og marin forsøpling.

(Her er et av punktene å utarbeide en plan for opprydding i forurenset sjøbunn i Mossesundet.)

4: Ivareta sårbare arter, utvalgte naturtyper og kulturminner.

5: Restaurering av naturverdier.

6: Tiltak for å fremme et aktivt friluftsliv.

7: Tverrgående tiltak for en helhetlig forvaltning av Oslofjorden.

Ærfugl og blåskjell

På Rosnestangen på Jeløy ligger fiskeskøyter, en gammel legebåt, en losbåt og gamle passasjerferjer side om side. Den eldste båten, Ragnar, har vært passasjerferje i 100 år. Det ligger mye historie og vipper langs brygga her, hvor Jeløy Kystlag holder til.

– Denne snekka er fra 1934. Slike båter blir nesten ikke solgt lenger. For de store massene er de helt uinteressante, sier Nils Håmo og Sten Morgan Stang i Jeløy Kystlag.

Kystlaget tar vare på kystkultur og båter med en historie. Men det er ikke bare i båtparken de ser endringer. I naturen også:

– Det var mer blåskjell før. Da plukka vi dem for å spise, sier Nils.

Og mengden av ærfugl har gått merkbart ned. Men medlemmene av kystlaget har registrert mer ærfugl i år enn de foregående årene:

– I 2017 sluttet jeg å telle ærfugl da jeg passerte 150. Mens i fjor så vi kanskje 12 hele sommeren. I år har vi allerede sett flere, sier de to.

Klimakrise og naturkrise

– Oslofjordens hovedproblem har oppstått rundt fjorden. Utløp, hyttefelt, industri, og gjødsel. Her i Moss er det avrenning til Vansjø som går videre ut i Oslofjorden. Alt ender i havet, sa Espen Barth Eide, Aps klimapolitiske talsmann, da han besøkte Moss nylig.

Han mener regjeringens plan beskriver problemene godt:

– Spørsmålet er om man har vilje til å gjøre de avveiningene som må til. For eksempel når det gjelder strandsonen og folks adgang til den. Å beskytte allemannsretten er en viktig miljøpolitisk sak, sier Barth Eide.

– Kan Oslofjorden reddes?

– Det kan den. Fjorden kan gjenetablere seg hvis den får lov til det. Man må få slutt på avrenning fra landbruk, hytteområder og gamle industrianlegg. Det handler både om tilsiget til fjorden, og overforbruk av ressursene.

– Nå sier alle at noe må gjøres. Hvorfor har det ikke skjedd noe tidligere?

– Renseanleggene er bedre enn for 30 år siden, så det er ikke sånn at det ikke har skjedd noe, men det har ikke skjedd nok. Det letteste er å bli enige om at vi må passe på fjorden, så er det mange forskjellige tiltak på mange nivåer. Hver enkelt kommune må gjøre konkrete grep, men det er også et spørsmål om hva kommunen får lov til å gjøre gjennom lover og regler, og hva de har ressurser til. Og det er et nasjonalt ansvar, sier Espen Barth Eide.

Espen Barth Eide (Ap) om Oslofjorden, klima og naturkrise