Kjører 7000 km for å hjelpe

KLEM: Her får Geir Ove Kvalheim en varm klem av Amed (3) på togstasjonen i Budapest.

KLEM: Her får Geir Ove Kvalheim en varm klem av Amed (3) på togstasjonen i Budapest. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

På mange måter var det tre år gamle Amed som snudde opp ned på alt for Geir Ove Kvalheim.

DEL

(Tønsbergs Blad) – Jeg møtte Amed, en tre år gammel gutt på en Keleti jernbanestasjon i Budapest. Han var et lyspunkt i et hav av lidelse. Han og familien fikk mat og drikke av oss, og da vi senere kom tilbake, så han meg på lang avstand og ga meg mange klemmer. Han var en solstråle og gjorde et sterkt inntrykk. Da jeg kom hjem var det ikke mulig å glemme ham eller alle de andre. Jeg kan ikke la vær å gjøre noe, sier Kvalheim.

I dag tirsdag setter Kvalheim seg i bilen, men denne gangen ender ikke turen i Budapest. Den går helt til Lesvos, Leros og Chios.

Det er en tur på 3.450 kilometer – én vei. Med retur blir det nesten 7.000 kilometer.

Kvalheim kjører bilen ned selv.

– Turen til Lesvos tilsvarer sju ganger Oslo – Bergen. Jeg er vant til å kjøre mye, så jeg tror turen skal gå bra.

Stappfull bil

Bilen har han pakket så full som det går an.

Jeg kjører en Toyota Camry, og må innrømme at jeg er litt imponert over hvor mye det er plass til i bilen. Jeg har med åtte plastsekker med tepper, soveposer, sanitærutstyr, medisiner og mye annet. Jeg har blitt enormt god på å vakuumpakke. Det er jo helt genialt, sier han og ler.

Selve turen beregner han å bruke tre dager på. Det er helt bevisst at han ikke tar med seg mat og drikke.

– Det er for å komme over landegrenser uten problemer. Hjelpemateriell går greit, men næringsmidler er ikke greit. Det har jeg sjekket. Derfor må jeg kjøpe alt der nede, sier han.

Ambulansesjåfør

Kvalheim har tidligere jobbet som ambulansesjåfør og føler at han er så godt forberedt som mulig.

– Jeg er utdannet som ambulansesjåfør og har hatt det som jobb i tre år. I den jobben har jeg vært gjennom mye, men jeg kan nok ikke være fullt ut forberedt på hva som møter meg der nede. Dette kan bli tøft, men ikke like tøft som for flyktningene.

Han er ikke imponert over de store hjelpeorganisasjonene.

– Jeg har vært aktiv i Røde Kors, men er fortvilet over fraværet av de store organisasjonene. Der nede er det frivillige som tar i mot i frontlinjene, kjøper mat og klær i tillegg til dels å drive avansert førstehjelp. Det er også frivillige som driver en stor leir.

Selv om han kjører ned alene, kommer det flere etter ham om en ukes tid.

– En øl tilsvarer fire varme barn

Vel framme blir er det ikke slutt på kjøringen. Kvalheim forteller at de har planlagt fire turer daglig med flyktningfamilier mellom ankomststedet, som oftest stranda, og mottaket. Det blir rundt 300 kilometer hver dag. Totalt regner han med å kjøre 22.000 (!) kilometer på en måned.

– Det er lange turer og man må sove ute på veien hvis man må gå. Vi kommer derfor til å kjøre barnefamilier. Dessuten kommer vi til å dele ut tepper og mat langs veien. Tenk at hvis du dropper en øl ute på byen og gir 100 kroner til for eksempel Dråpen i havet, da kan vi kjøpe inn fire fleecetepper med hette som vi kan gi til barna.

Historieløse nettroll

Kvalheim er takknemlig for all støtte han har fått til denne turen, men en ting reagerer han sterkt på, nemlig nettrollene.

– Mange sier i kommentarfeltene og andre steder at vi må hjelpe oss selv først. Flyktningene er mennesker i dypeste nød. Hvis vi ikke skal stille opp for dem, de aller svakeste barna i menneskeflokken, hvem skal vi da stille opp for? Dette er mennesker som har mistet alt de eier og har, sier han og legger til:

– Dessuten er det historieløst. Under krigen rømte det 50.000 mennesker fra Norge.

Denne turen er planlagt å vare til 18. november. Da blir en liten pause før en ny tur i desember.

Blir tatt vare på av vennene sine

– Og når du kommer hjem, frykter du at du kan få etterreaksjoner?

– Jeg er heldig og har en utrolig lojal og varm kameratgjeng rundt meg. Dessuten bygger vi frivillige nettverk slik at vi kan ta vare på hverandre, sier han.

Ønsker du å følge med på turen og arbeidet, forteller Kvalheim at han vil legge ut bilder og oppdateringer på Facebook-sidene til «Hjelpeaksjonen for flyktninger».

Artikkeltags