SKJULT: I over et år skjulte "Pia" skolehverdagen sin, som besto av mobbing på alle tenkelige måter, for alle. En dag knakk hun sammen og fortalte alt til moren. Dette er deres historie i møte med skoleledelsen i Holmestrand.
Illustrasjonsfoto: Ulrikke Granbakken Narvesen

En dag knakk datteren sammen og fortalte moren at hun ble mobbet: Da moren sa ifra til skolen, ble hun møtt med et skuldertrekk

– Det er ingen selvfølge at det går bra med datteren min i dag. Tvert imot, forteller moren.
Publisert
DEL

HOLMESTRAND: (Mor og datter ønsker å forholde seg anonyme og datteren har fått navnet "Pia").

50 elever i holmestrandskolen opplever å bli mobbet en gang iblant, viser elevundersøkelsen fra 2018. 16 av disse opplever å bli mobbet flere ganger i uka.

– Det er alvorlig og disse sakene skal vi bli bedre til å avdekke og håndtere på en god måte. Elevundersøkelsen viser at 60 % av elevene som er utsatt for mobbing opplever at skolen bidrar til å løse problemet, forteller kommunalsjef for oppvekst og kultur Robert Rognli.

For de barna som derimot ikke opplever å bli tatt på alvor av skolen kan livet bli svært vanskelig. Slik ble det for «Pia» og moren.

Knakk sammen i 5. klasse

Pia gledet seg til å starte på skolen. De første årene gikk alt bra. Moren forteller om en jente full av selvtillit som lærte raskt og alltid hadde et smil på lur. Men i 5. klasse skulle det endre seg.

Pia sier hun er syk – at hun har kastet opp hele natta. Moren får henne ikke lenger over dørstokken og til skolen. Etter mange gjentakende netter med «oppkast» reiser de til legen og sjekker Pia for matallergier- men legen finner ingenting.

Det moren ikke vet er at Pia har et «skjult» liv utenfor hjemmet. Et liv hun helst skulle vært foruten. En skolehverdag med slag og dytting fra medelever. Meldinger og stygge ord. Seksuelle kommentarer og utestenging.

En dag knekker Pia sammen. Hun forteller alt til moren og viser fram blåmerker hun har på kroppen.

– Hun var helt ødelagt psykisk. Hun fortalte om alle disse tingene som de voksne på skolen så på som småting. Elever som slo matboksen ut av hendene på henne. Kastet klærne hennes på gulvet og tråkket på de- og ropte stygge ting til henne, forteller moren.

LES OGSÅ: Aleksander slet på skolen: – Jeg ble frarøvet all kontakt med jevnaldrende (+)

Leser dagboken

– Selv syns hun det var ekkelt å snakke om at hun ble mobbet og hadde derfor holdt igjen lenge. Men nå var hun så langt nede i søla, forteller moren.

– Hun spurte meg «hva er det som er galt med meg?»

Mobberne hadde nådd inn til henne og Pia tvilte på seg selv. I dagboken hennes står det skrevet fra tiden i femteklasse: «Jeg er stygg. Jeg er dum. Ingen liker meg.»

– Hun var helt knust. Det er så vondt å lese, forteller moren skjelven.

Selv de dagene Pia valgte å bli hjemme fikk hun ikke fred fra mobbingen.

– Noen av jentene på skolen hadde fått tak i telefonnummeret hennes og sendte meldinger som «Du er så fake». Resultatet er at vi måtte ordne nytt, hemmelig nummer, forteller moren.

– Både jentene og guttene mobbet. Men jenter har en helt egen form for mobbing som er svært ødeleggende for psyken, forteller moren med et hjertesukk.

Ikke tatt på alvor

Pia forsøkte etter hvert å gå på skolen igjen, men ble møtt på samme måte atter en gang.

Mobberne ytret stygge kommentarer basert på utseende hvor Pia får beskjed av de voksne om å ta på seg en genser og dekke seg til.

– Da jeg fikk høre dette gikk jeg til skolen og spurte om de virkelig hadde sagt dette- og det bekreftet de. De så ikke problemet med dette. I mine øyne er dette totalt mangel på kompetanse, slår moren fast.

Derfor forlangte moren et møte med ledelsen på skolen. Det møtet skulle vise seg å ta en helt annen vending enn hva hun hadde forventet seg.

– «Det er jo bare barn. De mener det ikke. Hun kan ikke vær så nærtakende». Det var beskjeden jeg fikk fra den voksne personen som hadde vært til stede, forteller moren.

LES OGSÅ: På Utøya åtte år etter at terroren rammet: – Vil aldri glemme besøket på øya (+)

Blankt avslag på skolebytte

Moren ønsker nå et møte med foreldrene til barna det gjelder, men får beskjed om at det ikke blir satt opp før det er «gått et visst stykke».

– For oss var den grensa nådd for lenge siden. Hva må egentlig til før det skjer en endring? spør moren.

Til slutt søker moren om skolebytte – men hun får blankt avslag. At moren viser til opplæringsloven som sier at datteren har krav på et trygt miljø på skolen, teller ikke like mye.

– Jeg fikk til og med avslag før jeg hadde levert inn søknaden. Det virket som at skolen allerede hadde bestemt seg- da følte jeg meg ganske hjelpeløs, forteller moren.

Opplæringsloven

  • Alle som jobber på skolen skal følge med og sørge for at elevene har det bra på skolen. Hvis en ansatt på skolen vet om, eller tror, at en elev blir mobbet eller på andre måter ikke har det bra, skal de alltid gripe inn og stoppe krenkelsen med en gang, melde ifra til rektor og undersøke det som har skjedd.
  • Rektor har ansvar for å lage en plan og sette inn tiltak for at eleven igjen får det trygt og godt på skolen. Dette kalles aktivitetsplikt og erstatter enkeltvedtaket.
  • Skolene skal undersøke all mistanke om mobbing og andre krenkelser, og sette inn tiltak når en elev ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø.
  • Skolen har plikt til å informere elever og foreldre om hvilke rettigheter de har.
  • Hvis en elev mener at skolen ikke har gjort nok for å stoppe mobbingen eller andre krenkelser, kan de melde saken til Fylkesmannen. Før de gjør dette må de ha tatt opp saken med rektor på skolen og det må ha gått minst en uke fra de tok opp saken.
  • Hvis Fylkesmannen mener at skolen ikke har gjort det de skal, kan de bestemme hva skolen skal gjøre for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannen skal sette en frist for når tiltakene skal gjennomføres og følge opp saken. De kan også gi bøter hvis skolene ikke følger opp.

(Utdanningsdirektoratet)

En evig dans

Gjennom sommerferien, når skolen er stengt, klarer Pia å bygge seg litt opp igjen. Moren så at gnisten i øynene og det lure smilet var tilbake. Men så starter skolen igjen.

– Da var det ned i søla igjen med en gang.

Moren pauser og tar et ekstra åndedrag før hun sier.

Hun slet. Hun gjorde virkelig det.

Mor og datter er tilbake i den samme gamle «dansen». Pia vil ikke på skolen og juger på seg at hun er syk. Skolearbeidet går dårlig- så dårlig at Pia må få tilpasset lekser og henger nesten et år etter med pensum.

Moren fortsetter å søke skolebytte og går videre til fylkesmann. Pia ønsker å flytte bare for å få bytte skole- moren er med på den tanken.

– Jeg møtte ingen forståelse av ledelsen på skolen. Jeg fikk beskjed om at det var jeg som hadde dårlig syn på medelevene og at jeg gikk imot skolen. Men jeg ga meg ikke.

Men på et punkt vurderer moren å selge huset og flytte for at datteren skal få bytte skole.

– Jeg vet at det er mange som har gjort nettopp det: solgt huset fordi det er for vanskelig å få til skolebytte på bakgrunn av mobbing her i Holmestrand. Jeg vet om sju familier i Holmestrand som har flyttet kun for at barna skal få bytte skole.

LES OGSÅ: Da Kaja (38) begynte i drømmejobben som mobbeombud, sto fortvilte foreldre og banket på døra: – Som å hoppe på ei tredemølle i høy fart (+)

Ingen hvilepute

Kommunalsjef for oppvekst og kultur i Holmestrand, Robert Rognli forklarer at resultatene fra elevundersøkelsen 2018 viser at 94,4 % av elevene i holmestrandskolen i liten eller ingen grad opplever mobbing. 88,3 % av elevene trives godt eller svært godt. 93,7 % oppgir at de har noen å være sammen med i friminuttene- og at digital mobbing nærmest er fraværende.

– Norge en av de fremste i verden på å bekjempe mobbing. Men det betyr ikke at vi skal bruke det som noe hvilepute. Slike enkeltsaker er kjempealvorlige og vi har en visjon om null mobbing, presiserer Rognli.

– Likevel er det viktig for meg å få fram at det er de voksne i våre skoler som står bak disse gode resultatene i elevundersøkelsen. Det gjøres en fantastisk jobb for at våre barn skal ha det bra i skolen. Våre ansatte i barnehager og skoler jobber målrettet og systematisk hver dag for at våre barn skal lære å ta vare på hverandre, og at våre barn skal kunne håndtere ugreie opplevelser på en god måte. Våre lærere, pedagoger, fagarbeidere og rektorer gjør først og fremst mye riktig, understreker han.

LES OGSÅ: Barn helt ned i 12-13 årsalderen bruker appen – nå slår Mobbeombudet alarm: – Trenger barn en datingapp?? (+)

Vår visjon

– Mobbing er ikke først og fremst et skoleproblem, sier han videre.

– Det er et samfunnsproblem. Her har vi alle et ansvar. Det er vi voksne som skal være rollemodeller, men daglig ser vi voksne tråkke over streken i sosiale medier eller andre fora. Jeg tror det er grunn til å hevde at våre skoler og barnehager er de som gjør aller mest i vårt samfunn når det gjelder forebygging mot mobbing. Våre barnehager og skoler skaper gode lokalsamfunn. Ingen andre samfunnsinstitusjoner blir utsatt for like hyppige trivselsundersøkelser som våre skoler. Opplæringslovens § 9a er elevens «arbeidsmiljølov». Meg bekjent er det ingen andre land i verden som har satt en slik standard for vern av elevens psykososiale miljø.

– Mobbefrie skoler og et samfunn uten trakassering skal være vår visjon, men mobbing som fenomen vil ikke forsvinne. Gode skoler kjennetegnes av systematisk forebygging og god håndtering av mobbesaker.

– Videre tror jeg det er viktig at skolene gjennom satsing på livsmestring gir barn verktøy til å håndtere mobbing og annen motstand i livet. Det handler altså ikke bare om å løse selve mobbingen, men også om å gi barn robusthet til å takle motstand i egne liv, avslutter han.

Usikker framtid

Moren til Pia mener bestemt at mye kunne vært gjort hvis skolen hadde tatt datteren hennes på alvor tidligere.

– Nå i 7. klasse trives hun kjempegodt. Hun har endelig fått byttet til en annen skole i Holmestrand, og der blir hun hørt og sett, forteller moren.

– Hun står opp om morgenen og går på skolen. Hun er blid. Hun er ikke «syk» lenger og skolearbeidet går bra, på tross av at hun henger et år etter fra forrige skolen hvor hun ikke fikk med seg pensum de årene som var verst.

– Dersom hun ikke hadde fått bytte skole så ...

Moren sliter med å finne ord.

– Da hadde det ikke gått så bra med henne. Hun var sliten og det gikk hardt utover selvtilliten, forteller moren.

For datteren er fremtiden nå uviss. Hun gruer seg til ungdomsskolen. Der skal hun møte mobberne igjen.

– Da gjelder det at ledelsen er god. Heldigvis har jeg hørt mye bra om dem der, avslutter moren.

LES OGSÅ: Skolen slet med store atferdsutfordringer i fjor: – Vi jobber tett med elever og tar fatt på ting så tidlig som mulig (+)

Artikkeltags